NTO har levert sin høringsuttalelse til statsbudsjettet for 2021. Vi peker i vår uttalelse blant annet på at ordningen med faste fordelingsnøkler må videreføres, forslaget om å overføre tilskuddsforvaltningen av en rekke profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner til Kulturrådet må reverseres, samt at ABE-kuttet må avvikles.
Every Body Electric, Doris Uhlich, programmert av Black Box teater
Foto: Alexi Pelekanos
NTO leverte 15. oktober 2020 sin høringsuttalelse til Prop. 1 S (2020-2021). Vi peker i vår uttalelse blant annet på at ordningen med faste fordelingsnøkler må videreføres, forslaget om å overføre tilskuddsforvaltningen av en rekke profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner til Kulturrådet må reverseres, samt at institusjonenes rammevilkår må opprettholdes og satsinger med eksterne mål ikke må belastes kulturbudsjettet.
Vi registrerer samtidig at revisjonen av kulturlova og lovfesting av armlengdeprinsippet ikke er nevnt blant aktuelle saker i budsjettfremlegget, og anmoder Stortinget om å sikre at dette viktige arbeidet blir gjennomført.
De fleste av NTOs medlemmer får i budsjettfremlegget en nominell økning i rammen på nærmere 2,3 prosent, noe som tilsvarer en svak realnedgang. Selv om utgangspunktet synes å være noe bedre og mer konstruktivt enn de foregående seks årene, må ambisjonen være å opprettholde rammene for institusjonene som et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv.
NTO minner om at det ligger ingen effektiviseringsgevinst i å kutte rammetilskuddet til selvstendige institusjoner for så å omfordele midlene til politisk prioriterte tiltak.
En slik omfordeling skaper tvert imot mer byråkrati og sterkere politisk styring av frie kunstinstitusjoner. NTO anmoder derfor om at virksomhetenes kjernevirksomhet ikke rammes av kutt i bevilgningene kamuflert som effektivisering.
NTO mener det er særlig kritikkverdig at staten fjerner faste fordelingsnøkler uten at det først er etablert en ny ordning som kan sikre institusjonene den samme økonomiske forutsigbarheten. En slik ordning må utredes grundig i en kunnskapsfremmende dialog mellom departementet, fylkeskommunene, kommunene og NTOs bransjefellesskap. At dette arbeidet ikke er gjort viser med all tydelighet at det først og fremst er dialogen mellom forvaltningsnivåene som må bli bedre.
Et sentralt argument i kommuneproposisjonen for ikke å gå videre med forslagene om å overføre mer ansvar til fylkeskommunene er at de fører med seg «en risiko for økte forskjeller mellom regionene og et svekket kulturtilbud for deler av befolkningen». Dette argumentet er likeså relevant for å opprettholde faste fordelingsnøkler.
I tillegg legger budsjettforslaget opp til en prosess hvor beslutningene tas i feil rekkefølge når departementet foreslår radikale endringer i finansieringssystemet før den varslede revisjonen av kulturloven er gjennomført. Det er kulturloven som danner rammene og prinsippene for offentlige myndigheters ansvar på kulturområdet, slik vi også presiserer i vårt innspill til revisjon av loven.
Vi har imidlertid tillit til at dette blir rettet opp i Stortingets behandling av budsjettfremlegget, slik at musikk- og scenekunstinstitusjoner med delt finansiering sikres den samme økonomiske forutsigbarheten som før.
NTO anmoder Stortinget om at forslaget om å overføre tilskuddsforvaltningen av en rekke profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner til Kulturrådet reverseres.
Black Box teater, BIT Teatergarasjen, Rosendal Teater, Riksscenen, Teater Manu, DansiT, Bærum kulturhus, Unge Viken Teater, Østfold Internasjonale Teater, Det Norske Solistkor, Edvard Grieg Kor, Det Norske Kammerorkester og Dramatikkens hus er alle faste institusjoner som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av profesjonell musikk og scenekunst som for eksempel Nationaltheatret, Trøndelag Teater og Stavanger Symfoniorkester.
Forslaget innebærer en radikal omlegging som føyer seg inn i en skrittvis og lite transparent utvidelse av Norsk kulturråds rolle og mandat, helt uten forutgående dialog verken med NTO eller de enkelte virksomhetene som er direkte berørt.
Vi mener også at det er bemerkelsesverdig at Kulturtankens mandat er utvidet forut for den varslede barne- og ungdomskulturmeldingen, fremfor at etatens rolle utredes som en del av denne meldingen. Vi er også kritiske til at regjeringen foreslår å samle tilskudd til «barne- og ungdomstiltak» på post 78 med en egen formålsinnretning. Dette innebærer blant annet at Norsk Scenekunstbruk, som formidler av profesjonell scenekunst, er plassert under samme formålsinnretning som frivillige organisasjoner og amatørvirksomhet som har viktige, men helt andre formål enn Scenekunstbruket.
For å sikre status og kvalitet, må tilskuddsforvaltningen av profesjonell kunst for barn og unge organiseres sammen med det øvrige profesjonelle kunstfeltet.
Disse endringene går ikke bare på bekostning av desentraliserte kunst- og kulturfaglige beslutninger og dermed ytringsmangfoldet. På sikt kan de også svekke både Kulturdepartementets kompetanse og grunnlag for en helhetlig politikkutforming og Stortingets politiske beslutningsmyndighet. NTO mener at det derfor ikke må overføres flere oppgaver verken til Norsk kulturråd som direktorat eller til Kulturtanken før disse etatenes roller og mandat er grundig utredet.
NTO ber om at Stortinget bidrar til en styrking av Norsk kulturfond som kan gi Kulturrådet et større økonomisk handlingsrom i fordelingen av midler til produksjon og formidling av scenekunst, samt at prinsippet om en armlengdes avstand er gjennomgående ivaretatt i alle deler av finansieringssystemet og respekteres i praksis.
Forslaget om å flytte tilskuddet til personlige kunstnerskap som Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret over på statsbudsjettet er i strid med det grunnleggende kulturpolitiske prinsippet om at offentlige myndigheter ikke skal instruerer om beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn.
Dette er et uakseptabelt og kortsiktig grep som på ingen måte representer et steg i retning av en langsiktig løsning for slike kompanier.
NTO har tidligere tatt til orde for at de største og mest etablerte av de såkalte regionale kompetansesentrene for dans bør motta driftstilskudd direkte over statsbudsjettet slik at de sikres mer forutsigbare økonomiske rammevilkår som varige virksomheter. At tilskuddet til disse nå foreslås flyttet ut av Kulturfondet og over på statsbudsjettet er etter vårt syn en gledelig anerkjennelse av disse virksomhetene som en viktig del av den institusjonelle infrastrukturen for dans, som også kan bidra til å supplere Kulturrådets beslutninger og derigjennom styrke ytringsmangfoldet.
NTO anmoder Stortinget om å være oppmerksom på fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken- og scenekunsten.
Vi ber Stortinget særskilt merke seg Nationaltheatrets kritiske situasjon og behov for en rask avklaring av alternativ driftsperiode i rehabiliteringsperioden, samt Det samiske nasjonalteatrets akutte behov for nye lokaler.
NTO er fornøyd med at det er satt av 140 mill. kroner i stimuleringsmidler til musikk- og scenekunstinstitusjonene for å bøte på lavere egeninntekter grunnet koronasituasjonen våren 2021, samt at Statens kunstnerstipend styrkes med 100 mill. kroner til midlertidige stipend for å opprettholde kontinuitet i kunstnerisk produksjon.
Vi ber likevel komiteen merke seg at det er avgjørende for økonomien og publikums tilgang på felles opplevelser at institusjonene prioriteres i gjenåpningen av samfunnet gjennom 2021.
Med et sterkere kunnskapsgrunnlag enn ved begynnelsen av pandemien, ser vi samtidig frem til mer målrettede og differensierte smitteverntiltak som må utvikles i nær dialog med NTO, som representerer institusjoner som tar smittevern på høyeste alvor.
Vi anmoder Stortinget om å bidra til at satsinger med eksterne mål ikke belastes Kulturdepartementet. Vi registrer for eksempel med undring at det foreslås et tilskudd på 15 mill. kroner til det årlige internasjonale etapperittet Arctic Race of Norway med en eksplisitt næringspolitisk begrunnelse.
Dette er dobbelt så mye som den beregnede økningen til dans.
Samlet er det foreslått 60,8 mill. kroner over kap. 325 Allmenne kulturformål til næringspolitiske formål, samtidig med at både Kulturfondet og den institusjonelle infrastrukturen for produksjon og formidling av musikk og scenekunst skrittvis svekkes.
