NTO-medlemmenes sponsorinntekter/gaver 2018

NTO ser på privat kulturfinansiering som et viktig supplement til offentlige investeringer og ønsker å bidra til best mulig kunnskapsgrunnlag for den videre politikkutformingen på dette området. Foreningen har derfor siden 2005 utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og gaveinntekter. Tallene for 2018 viser at musikk- og scenekunstinstitusjonene samlet mottok ca. 54,9 mill. kroner dette året. Dette var om lag 12,2 mill. kroner mindre enn i 2017 og tilsvarer 1,5 pst. av medlemmenes samlede driftsinntekter, tilsvarende en realnedgang på ca. 23 pst. Undersøkelsene viser forøvrig at midlene er ujevnt fordelt og at sponsor- og gavemarkedet er lite for de fleste av medlemmene.

Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og gaveinntekter. Hensikten er å bidra til at politikkutformingen også på dette området er basert på kunnskap om situasjonen i Norge, og at det legges til grunn et realistisk bilde av musikk- og scenekunstinstitusjonenes vilkår for slik privat finansiering.

Tallene som presenteres er rene pengeinntekter slik de fremkommer i virksomhetenes regnskap. Verdier av barteravtaler og andre samarbeidsavtaler som ikke fremkommer som sponsor- og gaveinntekter i regnskapene inngår ikke i tallene.

Kostnadene ved å skaffe gave- og sponsorinntekter og opprettholde sponsoravtalene gjennom gjenytelser er ikke trukket fra. Undersøkelsen er basert på brutto sponsor-/gaveinntekter. I mange tilfeller legges det ned en betydelig ressursinnsats slik at differansen mellom brutto og netto sponsor-/gaveinntekter kan være betydelig.

Hovedtall 2018

I 2018 mottok NTOs medlemmer innenfor profesjonell musikk og scenekunst samlet om lag 54,9 mill. kroner i sponsorinntekter og gaver, tilsvarende 1,5 pst. av medlemmenes samlede driftsinntekter. Dette var ca. 12,2 millioner kroner mindre enn i 2017 (prisjusterte tall), tilsvarende en realnedgang på ca. 23 pst., mot en realøkning på omlag 13 pst. fra 2016 til 2017.

Det innebærer at NTO-virksomhetenes samlede sponsor- og gaveinntekter i 2018 ligger på omtrent på samme nivå som i 2005.

Av de samlede egeninntektene utgjorde sponsorinntekter og gaver ca. 7,8 pst, mens billettinntekter/honorar utgjorde ca. 68,0 pst. og andre egeninntekter ca. 24,1 pst..

De årlige undersøkelsene viser at midlene er ujevnt fordelt. I 2018 var omlag 80 pst. av midlene konsentrert til ni store institusjoner i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Femten virksomheter hadde ikke sponsor- og gaveinntekter dette året.

Nedgang fra 2008 til 2018

For virksomhetene samlet (inkl. DNO&B) har det vært mer markant nedgang på ca. 20 pst. siden 2008. I samme periode var det en nedgang i andelen slike inntekter av totale driftsinntekter fra 3,3 pst. i 2008 til 1,9 pst. i 2017 for NTO-virksomhetene samlet.

Undersøkelsen viser altså at sponsormarkedet er lite og vanskelig tilgjengelig for størsteparten av NTOs medlemmer, med noen viktige unntak og variasjoner som i stor grad er knyttet til geografi, størrelse og type virksomhet. Siden 2008 ser vi tendenser til stadig mer begrensede muligheter for virksomhetene til å skaffe seg sponsorinntekter og gaver, og finanskrisen har tydeliggjort hvor konjunkturavhengig sponsormarkedet er.

Marginale resultater

Musikk- og scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig for å øke egeninntektene, og noen av de større institusjonene har opparbeidet seg en betydelig kompetanse på sponsorområdet. Enkelte institusjoner har relativt høye sponsor- og gaveinntekter som er av avgjørende betydning for virksomheten. Med svekkede produksjonsrammer som følge av økte pensjonskostnader og en realnedgang i offentlige bevilgninger de senere årene, inngår sponsormidler og gaver i flere tilfeller i det ordinære driftsbudsjettet som en nødvendig inntektskilde for å kunne opprettholde allerede etablert aktivitet.

Dersom det forventes at en større del av institusjonenes driftsmidler skal dekkes gjennom inntekter fra private kilder, øker imidlertid også kravet til personalinnsats og kompetanseutvikling på dette området.

Samtidig vet vi at musikk- og scenekunstinstitusjonene er underadministrerte virksomheter med begrensede ressurser å avsette til å fremskaffe samarbeidsavtaler med private givere og sponsorer. Mange rapporterer at resultatene kan være marginale i forhold til innsatsen, og at det må vurderes hva som faktisk er effektiv ressursutnyttelse. Noen av de mindre virksomhetene rapporterer at de ikke har tilstrekkelige administrative ressurser til å drive denne typen arbeid over tid.

Fond og stiftelser

NTO er positiv til tiltak som kan styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for kultursektoren og oppmuntrer til en grundig prinsipiell debatt om statens rolle, mål og virkemidler for å fremme privat finansiering.

Vi er blant annet positive til en vurdering av tiltak som kan legge til rette for at det etableres flere private fond og stiftelser som kan komme kulturlivet til gode. Flere allmennyttige stiftelser er en forutsetning for at mer fondsmidler skal tilflyte profesjonelle kunstinstitusjoner, uten at disse virksomhetene risikerer å utkonkurrere  sine egne lokale samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner i konkurransen om allerede begrensede midler.

Vi etterlyser samtidig en evaluering av gaveforsterkningen, da det fremdeles er uvisst om ordningen over tid bidrar til at nye givere kommer på banen og at private donasjoner øker. En slik evaluering bør også se nærmere på i hvilken grad ordningen kan føre til en konsentrasjon – ikke bare av private midler – men også av tilgjengelige offentlige midler, på bekostning av de virksomhetene som har vanskeligere vilkår for å skaffe private inntekter.

 

Publisert: 23.06.2020 Oppdatert: 23.06.2020