NTO-medlemmenes sponsorinntekter/gaver 2016

Musikk- og scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig for å øke egeninntektene, og NTO utarbeider årlige oversikter over medlemmenes gave- og sponsorinntekter. Undersøkelsene viser at sponsor- og gavemarkedet er lite for de fleste av medlemmene, med en samlet realnedgang på 5 prosent i 2016 i forhold til 2015. Samtidig mottok flere av NTO-virksomhetene gaveforsterkning i 2016, uten at noe tyder på at denne ordningen har stimulert til mer private midler for institusjonene. NTO oppfordrer derfor til en evaluering av ordningen og til at man reflekterer over de prinsipielle, demokratiske sidene og konsekvensene av at private givere får styring over fordeling av fellesskapets midler.

NTO ser på privat kulturfinansiering som et viktig supplement til offentlige investeringer. Slike private midler kan gjøre det mulig å realisere prosjekter som det ikke er rom for innenfor de rammene som er gitt av det offentlige tilskuddet. NTO ønsker derfor å bidra til best mulig kunnskapsgrunnlag for den videre politikkutformingen på dette området, og foreningen kartlegger årlig medlemmenes sponsor- og gaveinntekter.

I 2016 mottok 45 NTO-medlemmer innenfor profesjonell musikk og scenekunst samlet om lag 63 mill. kroner i sponsorinntekter og gaver, tilsvarende 1,8 pst. av medlemmenes samlede driftsinntekter. Dette var ca. 2,7 millioner kroner mindre enn i 2015 (prisjusterte tall), tilsvarende en realnedgang på ca. 5 pst. Av de samlede egeninntektene utgjorde sponsorinntekter og gaver nærmere 10 pst, mens billettinntekter/honorar utgjorde ca. 68 pst. og andre egeninntekter ca. 22 pst.

Undersøkelsen er basert på brutto sponsor-/gaveinntekter. Kostnadene ved å skaffe gave- og sponsorinntekter og opprettholde sponsoravtalene gjennom gjenytelser er ikke trukket fra. I mange tilfeller legges det ned en betydelig ressursinnsats slik at differansen mellom brutto og netto sponsor-/gaveinntekter kan være betydelig.

Givernes og sponsorenes og prioriteringer

Både NTO-kartleggingen og andre mer omfattende undersøkelser viser at privat kulturfinansiering i Norge er konjunkturavhengig og vanskelig tilgjengelige finansieringskilder for profesjonelle, offentlig finansierte kunstinstitusjoner. Lokal amatørvirksomhet og semiprofesjonell virksomhet prioriteres ofte fremfor profesjonell virksomhet og tidsavgrensede kulturarrangementer som festivaler og lignende prioriteres fremfor profesjonelle, offentlig støttede kunstinstitusjoner.

Midlene er i høy grad er konsentrert om de største institusjonene i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Nærmere 80 pst. av midlene var konsentrert om 10 store virksomheter i disse byene. Samtlige nasjonale institusjoner mottok sponsorinntekter/gaver, mens 13 av 46 virksomheter var uten slike inntekter i 2016.

Kost-nytte og effektiv ressursutnyttelse

Musikk- og scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig for å øke egeninntektene, og de større institusjonene har opparbeidet seg en betydelig kompetanse på sponsorområdet. Like fullt rapporterer de at resultatene kan være marginale i forhold til innsatsen, og at det må vurderes hva som faktisk er effektiv ressursutnyttelse. Noen av de mindre virksomhetene rapporterer på sin side at de ikke har tilstrekkelige administrative ressurser til å drive denne typen arbeid over tid.

Med svekkede produksjonsrammer som følge av økte pensjonskostnader og en realnedgang i offentlige bevilgninger de senere årene, inngår sponsormidler og gaver i flere tilfeller i det ordinære driftsbudsjettet som en nødvendig inntektskilde for å kunne opprettholde allerede etablert aktivitet. Dersom det forventes at en større del av institusjonenes driftsmidler skal dekkes gjennom inntekter fra private kilder, øker også kravet til personalinnsats og kompetanseutvikling på dette området.

Gaveforsterkning vs. fortsatt nedgang i private midler

I 2016 ble gaveforsterkningsordningen utvidet til musikk og scenekunst. Flere av NTO-virksomhetene mottok gaveforsterkning i 2016, men med en nedgang i de samlede sponsor- og gaveinntektene i 2016 er det ingenting i vår kartlegging som tyder på at ordningen har stimulert til mer private midler.

Vi oppfordrer til en evaluering av ordningen som kan frembringe kunnskap om hvorvidt ordningen over tid bidrar til at nye givere kommer på banen og private donasjoner øker. En evaluering bør også kunne se nærmere på i hvilken grad en slik ordning kan føre til en konsentrasjon – ikke bare av private midler – men også av tilgjengelige offentlige midler, på bekostning av de virksomhetene som har vanskeligere vilkår for å skaffe private inntekter.

Etter vårt syn er det viktig å reflektere over disse prinsipielle, demokratiske sidene og konsekvensene av at private givere får styring over fordeling av fellesskapets midler. 

LES HELE UNDERSØKELSEN HER.

Publisert: 30.06.2017 Oppdatert: 30.06.2017