PM 12.09.2016
Dialogbasert styring

Kostnadseffektivitet lar seg best analysere i en flerdimensjonal dialog og ikke gjennom enkelte nøkkeltall. En videreutvikling av styringssystemene bør derfor innebære et mer dynamisk syn på god økonomistyring, der systemene tilpasses formål og kontekst. Det er blant professor Trond Bjørnenaks anbefalinger i rapporten «Kostnadseffektivitet og god økonomistyring i scenekunstselskapene» som er utarbeidet på oppdrag fra NTO.

Trond Bjørnenak, professor ved Norges Handelshøgskole, avsluttet i juni rapporten Kostnadseffektivitet og god økonomistyring i scenekunstselskapene. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NTO i forlengelse av Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene i 2015. Den inngår som en del av NTOs bidrag til å styrke kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med å videreutvikle styringsdialogen mellom kulturdepartementet og musikk- og scenekunstinstitusjonene. Rapporten ble oversendt departementet 5. september.

Bjørnenaks rapport gir etter NTOs syn et godt utgangspunkt for en kritisk vurdering av Riksrevisjonens konklusjoner, samt hvordan og i hvilken grad det er hensiktsmessig å følge deres anbefalinger. Rapporten inneholder blant annet en diskusjon av begrepene «kostnadseffektivitet» og «god økonomistyring».

Bjørnenak påpeker at forutsetningen for å kunne måle kostnadseffektivitet er at det er mulig å definere produksjonen og finne gode produksjonsmål. I scenekunstselskapene er dette særdeles vanskelig, skriver han.

Riksrevisjonens tallgrunnlag

Kostnadseffektivitet er ikke definert i Riksrevisjonens rapport, og det er heller ikke dokumentert om scenekunstselskapene driver kostnadseffektivt eller ikke. Professor Trond Bjørnenak mener at det derfor er vanskelig å se hvordan Riksrevisjonens tallgrunnlag kan knyttes til kostnadseffektiv drift og at det er mangelfull kobling mellom datagrunnlag og konklusjoner i revisjonens rapport.

Hans poeng er blant annet at kostnadseffektivitet i scenekunstinstitusjonene ikke kan måles eller reduseres til enkelte nøkkeltall, og at Riksrevisjonens ambisjon om å finne de riktige indikatorene eller styringsinformasjon for å vurdere kostnadseffektivitet er urealistisk.

I kunstneriske virksomheter som ikke har profitt som egen målsetning handler kostnadseffektivitet om å få mest og best mulig kunstnerisk aktivitet ut av begrensede midler, ikke om å maksimere overskuddet ved å minimere ressursbruken i en gitt produksjon.

God økonomikontroll

Mangelen på slike styringsparametere betyr altså ikke det samme som mangelfull økonomistyring, slik Riksrevisjonen synes å mene. Bjørnenak viser til at scenekunstinstitusjonene har hatt lavere kostnadsøkning enn man kunne ha forventet, gitt den generelle veksten i lønn og pensjon. Dette tyder ifølge professoren på god økonomikontroll og stram kostnads- og budsjettstyring.

LAST NED RAPPORTEN HER.

For mer informasjon, kontakt:
Morten Gjelten, direktør NTO, tlf. 901 25 720.
Marianne Dyrnes Vallat, spesialrådgiver NTO, tlf. 980 46 777.

Publisert: 02.10.2016 Oppdatert: 02.10.2016

Relaterte artikler