For enhver pris

Mangel på analyser og nyanserte diskusjoner preger Civita-boken «Kultur for kulturens skyld», skriver Silje Thingstad i siste nummer av Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Hun mener at mange av forslagene som presenteres i boken vil innebære omfattende endringer i dagens kulturpolitikk, men at forfatterne likevel ikke diskuterer konsekvensene av sine forslag.

Silje Thingstad (foto: Bjørn Moe)

Silje Thingstad, spesialrådgiver i NTO, har i siste nummer av Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift anmeldt boken Kultur for kulturens skyld, publisert av den liberale tankesmien Civita like før jul i fjor. I sin anmeldelse «For enhver pris» skriver hun at manglende analyser og for mange påstander uten belegg gjør det vanskelig å lese boken som et viktig innspill til en prinsipiell og verdiorientert kulturpolitisk debatt.

De tre forfatterne Kristian Meisingset, Anna Katharina Fonn Matre og Aase Marthe J. Horrigmo omtaler i bokens forord sin egen tilnærming til stoffet som ydmyk og ambisiøs. En like treffende karakteristikk kan i følge Thingstad være «overmodig og lite ansvarlig».

Likevel mener hun at det kan være grunn til å ta boken på alvor, delvis fordi det ligger noen ansatser både til en grunnleggende kulturpolitisk diskusjon og til enkelte interessante forslag. Men også fordi den bidrar til å produsere myter om teatrene som lett kan feste seg i kulturpolitikken når de stadig blir gjentatt.

Thingstad peker på at de fleste av de ni prinsippene som fremmes i boken er prisverdige og lite kontroversielle, men at  de i liten grad gjøres til gjenstand for nyanserte diskusjoner. Kultur for kulturens skyld fremstår etter hennes syn som et forsvar for en endimensjonal kulturpolitikk som baserer seg på en enkel dikotomi mellom «folk» og «elite», samt på en overdreven tro på hva som kan overleve på markedets premisser.

Videre trekker hun frem at Kultur for kulturens skyld opererer med et utydelig skille mellom kunstproduksjon og kunstformidling. «Resultatet blir at formidling av kunsten til et publikum utover dem forfatterne betegner som 'kultureliten' blir fraværende i forfatternes alternative kulturpolitikk», skriver hun.

Mange av de konkrete forslagene som presenteres i boken innebærer omfattende endringer og ville utvilsomt fått dyptgripende konsekvenser om de ble iverksatt, understreker Thingstad. Likevel diskuterer ikke forfatterne konsekvensene av den politikken de selv foreslår, sier hun. Fremfor å bidra med analyser, mener hun at de nøyer seg med å slå fast at deres forslag vil bidra til den liberale kulturpolitikken de selv forfekter. Samtidig viser hun til at forfatternes kunnskap om eksisterende kulturpolitiske ordninger og om kulturfeltet selv svikter:

«Når forfatterne velger å bruke tilskuddsbrevene fra Kulturrådet til Buskerud Teater – en paraplyorganisasjon for teaterverkstedene i Buskerud fylke – som et eksempel på hvordan staten formulerer mål for og krav til de profesjonelle teaterinstitusjonene blir det hele ganske forvirrende.»

LES HELE ANMELDELSEN HER.

Publisert: 20.10.2013 Oppdatert: 20.10.2013

Relaterte artikler