Civita-forfattere foreslår drastiske endringer i kulturpolitikken

- Civita-forfatterne forsøker å marginalisere betydningen av symfonisk musikk i Norge, men kunstmusikken står godt her, sier NTOs styreleder Bernt Bauge til Bergens Tidende lørdag 15. desember. - Hvor langt mener de at folk i Norge skal reise for å oppleve et profesjonelt symfoniorkester? spør Bauge. Også Den Nationale Scenes teatersjef Agnete Haaland kommenterer forslagene til avisen. - Hele debatten får meg til å minne om Oscar Wildes definisjon av en kyniker: En som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe, sier Agnete Haaland,


Bergens Tidende, 15.12.2012 

Civita-forfattere foreslår drastiske endringer i kulturpolitikken - Kulturlivet hopper i stolene


Forfatternes forslag: «Redusere antallet profesjonelle symfoniorkestre»

- Kunstfiendtlig

Bernt Bauge, styreleder i Norsk Teater- og orkesterforening (NTO) og administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester (BFO)

- Jeg oppfatter forslaget som kunnskapsløst, og forfatterne nesten som kunstfiendtlige. De påstår at det er høyere orkestertetthet i Norge enn i Tyskland, og det stemmer ikke. Tyskland har mindre flateareal enn Norge, men har 130 symfoni-, opera- og kammerorkestre mot Norges åtte-ni. Hvor langt mener de at folk i Norge skal reise for å oppleve et profesjonelt symfoniorkester? Og hvorfor skulle Norge ha som ambisjon å være et fattigere kulturland enn Tyskland?

Det er gjennom hele det forrige århundre blitt satset på å bygge ut en orkesterstruktur i Norge, og vi er nå er i ferd med å få mye på plass, der siste etablering er Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester; bygningsmessig med Kilden i Kristiansand og Stavanger Konserthus. Bodø åpner sitt hus i 2014.

Forfatterne forsøker å marginalisere betydningen av symfonisk musikk i Norge, men kunstmusikken står godt her. De seks profesjonelle symfoniorkestrene hadde 430.000 publikummere i 2011, mot 345.000 i snitt de fire foregående årene. Av dem var 100.000 barn og unge. Og det var før Kilden og Stavanger Konserthus - man ser et varig løft på publikumsbesøket når man får nye konsertsaler som er bygget for akustisk musikk. I tillegg har NRK et par millioner lyttere på de om lag femti konserter som årlig over-føres fra landets orkesterinstitusjoner.

Påstanden om at en marginal gruppe besøker symfonikonserter er feil. I Bergen Filharmoniske Orkesters omdømmeundersøkelse i 2010, oppga 19 prosent at de går på BFOs konserter minst én gang i måneden til én gang i året. Forfatterne ser også bort fra at BFO er et nav i sin region, som basisinstitusjon for opera og Festspillene.

Vi samarbeider også med kulturskolen; vi tar et formidlingsansvar i grunnskolen - våre musikere er forsterkere av lokal kultur som pedagoger og instruktører. Uten disse profesjonelle institusjonene rakner hele vår kultur. Vi kan ikke sette samfunnsutviklingen i revers, og tone ned institusjoner som bringer begeistring, emosjonelle opplevelser og kvalitet gjennom den europeiske musikkarv ut til folk.


Forfatternes forslag: «Gjøre om dagens teaterscener til utleiescener. Legge om institusjonsstøtten til produksjonsstøtte».

- Kunnskapsløst

Agnete G. Haaland, teatersjef ved Den Nationale Scene

Foto: Morten Wanvik- Direkte kunnskapsløst. Et eksempel på det er påstanden om at bare 20-30 prosent av budsjettene våre brukes til å lage teater av. De prøver åpenbart å skape inntrykk av at 70-80 prosent går med til ren administrasjon. Virkeligheten er helt annerledes.

Fast ansatte skuespillere er regnet med her, det samme er en hel rekke høyt spesialiserte fagfolk som må til for å lage en teaterforestilling. De rundt 20 prosentene som tankesmedene tror går til å lage teater av, er i virkeligheten de vi hyrer inn for spesielle prosjekter, enten det er frilans skuespillere eller andre som vi har behov for.

Vi har ingen oppsvulmet administrasjon, vi er snarere underadministrert. Og vi er svært bevisst på å styre økonomien slik at vi får maksimalt kunstnerisk utbytte av de offentlige pengene vi bruker. Det skulle da også bare mangle. Og det er viktig å huske at alle som jobber ved DNS eller andre teatre utfører støttefunksjoner for at kunsten skal kunne blomstre. DNS er en bedrift der alle jobber på full tid for å skape det som skal til for at publikum skal kunne komme og se en forestilling.

Civita mener at ansvaret for teaterbygningene skal overtas av det de kaller kulturvernpolitikken. Det blir ikke billigere å holde et teaterhus i god stand ved at ansvaret overføres fra teateret selv til en annen instans, og ikke kan jeg se at det har noen andre fordeler heller. Vårt hus eies av Det Dramatiske Selskab, og det er et stort ansvar å vedlikeholde det.

DNS har stor sans for de frie gruppene, og vi samarbeider gjerne med dem. Men vi skal også huske at institusjonsteatrene er veksthus for teaterkunst. Det er også en svært viktig rolle vi har. Hele debatten får meg til å minnes Oscar Wildes definisjon av en kyniker: En som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.


Forfatternes forslag: «Legge ned Knutepunkt-ordningen»

- Mot sin hensikt

Anders Beyer, direktør i Festspillene

- Forfatterne leverer et interessant innlegg i debatten om kunst og kulturs rolle i samfunnet. Jeg deler flere av de synspunkter som kommer frem, spesielt vektleggingen av at den offentlige støtten skal sikre kunstnerisk fornyelse og et kulturelt mangfold.

Blir kravene til inntjening og andre hensyn for dominerende, kan resultatet lett bli en ensretting av kulturtilbudet, og at det som presenteres på de offentlig støttede arenaene blir for likt det som leveres av de private, kommersielle aktørene.

Jeg er imidlertid ikke enig i alle de tiltak som foreslås av forfatterne for å ivareta dette. Tvert imot tror jeg noen av dem kan virke mot sin hensikt. Knutepunkt-ordningen mener jeg for eksempel er positiv, fordi vi har bruk for nasjonale fyrtårn som kan være topprofesjonelle, og ha et større ansvar for kunstnerisk nyskaping.

Knutepunktfesti-valene skal også bidra til koordinering og samarbeid lokalt og regionalt. Dersom man avvikler den nasjonale ordningen, og gjør dette til et lokalt og regionalt ansvar, tror jeg imidlertid det viktigste prinsippet om å være kunstnerisk ledende, vil kunne bli underordnet andre realpolitiske hensyn. Dermed vil forfatternes forslag her kunne motarbeide deres målsetting om at kunst må produseres på kunstens egne premisser.

Vi skal likevel ikke holde fast på ordninger hvis de ikke virker etter hensikten, og derfor er det fint at ordningen og knutepunktfestivalene evalueres. Dersom man ikke klarer å løse den oppgaven som er pålagt en, skal man kunne fratas statusen som knutepunktfestival. En slik konkurranse er ekstra motiverende for å yte en ekstraordinær innsats.

 

Publisert: 20.10.2013 Oppdatert: 20.10.2013