– Kulturpolitikk handler ikke om «lukrative» støtteordninger

– I mine øyne handler ikke kulturpolitikk om «lukrative» støtteordninger, men om kloke samfunn som investerer i demokrati og humanisme, sier NTOs direktør Morten Gjelten til Finansavisen lørdag 9. november.

Morten Gjelten (foto: Brian Cliff Olguin)

NTOs direktør Morten Gjelten er blant flere kulturaktører som lørdag 12. november 2016 er intervjuet av Finansavisen om norsk kulturfinansiering. Kunstnerisk leder Kjell Moberg i NIE, kulturforsker Anne Britt Gran og kulturminister Linda Hofstad Helleland er også intervjuet i artikkelen som bærer tittelen «Et kulturpolitisk lykkeland (for noen)».

Artikkelen ligger bak betalingsmur, men en kort oppsummering av Gjeltens uttalelser kan leses under.

Ung kulturnasjon

I artikkelen pekes det blant annet på forskjellene mellom dagens norske finansieringsordning og støttenivå og kuttene deler av europeisk kulturliv har vært utsatt for de senere årene. Til dette viser NTOs direktør blant annet til at Norge har hatt et sterkt behov for å bygge opp sin kultursektor siden 70-tallet:

– Norge er fortsatt en ung kulturnasjon. Vi bygde vår første opera på 2000-tallet. København og Stockholm fikk sine på slutten av 1700-tallet, sier han.

Videre viser han til at fast støtte gir viktige kulturbærere som institusjonene en stabilitet som tillater at de kan ta risiko, og at de samme institusjonene blir utsatt for grundige evalueringer og krav til kostnadskontroll.

På spørsmål fra avisen om NTO-direktøren forstår argumentene til de frie gruppene som står på utsiden og sier at de kan gjøre ting «mye mer kostnadseffektivt» enn scenekunstinstitusjonene, svarer Morten Gjelten:

– For å sette det på spissen: hvorfor skal du være ansatt hos Hegnar, så lenge det finnes frilansere? Poenget er at det er ikke så enkelt her i Norge.

Vanskelig å sammenligne med England

– I England blir tilskuddene revidert og justert hvert år, sier Finansavisens journalist .

– England er også et veldig forskjellig sted med en totalt forskjellig oppbygning av kulturlivet. Der har de også en tradisjon for kulturfinansiering fra private formuer, påpeker Gjelten.

– Det er umulig å replisere i Norge, fordi de menneskene og formuene ikke finnes her. Kanskje om noen generasjoner når kjøpmannsmilliardærene våre blir mer opptatt av å bruke penger på kultur enn å få malt bilder av seg selv. 

Kan Norge fortsette å holde seg med en finansieringsordning som er så lukrativ?

– Lukrativ? I mine øyne handler ikke kulturpolitikk om «lukrative» støtteordninger, men om kloke samfunn som investerer i demokrati og humanisme, svarer Gjelten.

– Norge har vært i en motkonjunktur de siste 15 årene, men det er fullt mulig å bevare de beste sidene ved dagens ordning. Den ligner nye på modellene i Sverige, Danmark og Finland, og har vist seg å fungere godt.

– Men hvis de økonomiske tidene blir dårligere og samfunnet står overfor utfordringer, så vil selvsagt kulturlivet også ta vår del av smellen. Vi lever da ikke i en boble.

Publisert: 14.11.2016 Oppdatert: 14.11.2016

Relaterte artikler