Synliggjøring av teatrenes kjernevirksomhet

– Kai Johnsen skriver i Klassekampen 21. september at «den årlige rapporteringen av publikumstall ved våre institusjonsteatre har mest karakter av ‘tenk på et tall’». En slik påstand er like alvorlig som den er gal. Dette skriver NTOs direktør Morten Gjelten i en kronikk i Klassekampen lørdag 24. september. – Teatrenes kjernevirksomhet er å produsere og formidle scenekunst av høy kvalitet, og de norske teatrene tar sitt samfunnsoppdrag på alvor, skriver han. Kronikken ligger ikke ute på avisens nettsider, men kan leses i sin helhet her.

«Cabaret», Nordland Teater (foto: Solbakken foto)

Klassekampen 24. september 2016 (med avisens egen tittel):

Hvordan telle på teateret


Kai Johnsen skriver i Klassekampen 21. september at «den årlige rapporteringen av publikumstall ved våre institusjonsteatre har mest karakter av ‘tenk på et tall’». En slik påstand er like alvorlig som den er gal.

Teatrenes kjernevirksomhet er å produsere og formidle scenekunst av høy kvalitet, og de norske teatrene tar sitt samfunnsoppdrag på alvor. Det arbeides blant annet målbevisst med å legge til rette for at nye publikummere og publikumsgrupper kan stifte bekjentskap med scenekunsten på ulike arenaer og i ulike former.

Dette er et svært viktig arbeid som det oppfordres til fra mange kanter, og som mange institusjoner setter store ressurser inn på. Teatrene driver samlet sett med en bred vifte av publikumsrettede aktiviteter som favner mye mer enn rene teaterforestillinger. Dette er relevant informasjon for Kulturdepartementet og andre, og følgelig synliggjøres disse aktivitetene på lik linje med ordinære forestillinger i en offentlig tilgjengelig bransjestatistikk som gir god innsikt i hva som ligger bak tallene.

Det er vel ingen som mener at dagens teatre bør begrense sin virksomhet til produksjon og fremvisning av klassiske, helaftens teaterforestillinger på eget hus og i egnet sal, uten noen form for samarbeid med andre. Det er vel heller ingen stor støtte for at det kun bør finnes statistiske data om denne ene formen for scenekunst – den rene, konvensjonelle teaterforestillingen. Det ville i så fall være en merkverdig gammeldags måte å betrakte teatervirksomhet på.

Dagens system kommer fra en tid hvor institusjonene ble målt på en rekke ulike parametere av Kulturdepartement. Etter revidert mål- og resultatstyring f.o.m 2015 er det imidlertid naturlig å se nærmere på hvilke endringer som eventuelt må gjøres for å få en mer hensiktsmessig og tidsriktig bransjestatistikk.

NTO nedsatte derfor i vår to utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av scenestatistikken for å sikre mest mulig representative og pålitelige tall. Dette er altså et arbeid som NTO og bransjen selv har tatt initiativ til, uavhengig av evalueringspanelets rapport og påfølgende medieoppslag, da vi tydelig ser hvilke utfordringer et slikt felles og relativt konstant rapporteringssystem byr på.

På den ene siden er det vanskelig å sikre sammenlignbare tall hvis rommet for skjønn er for stort. På den annen side er det vanskelig å etablere et rigid system hvor alle kategorier er definert én gang for alle, så lenge scenekunstlandskapet er i kontinuerlig utvikling og institusjonene ulike. Det vil alltid være behov for et visst rom for skjønn – som vel er det Brantzeg henviser til i sitt avisinnlegg 19. september når hun skriver «åpent regelverk», og hvor Johnsen igjen harselerer over ordvalget – hvis de samme kategoriene skal oppleves som meningsfulle over tid og lange tidslinjer beholdes.

De to statistikkutvalgene som NTO har opprettet er allerede i gang med å se nærmere på både overordnede og mer spesifikke problemstillinger ved publikums- og aktivitetsstatistikken. Deres konklusjoner og forslag til endringer vil formidles til Kulturdepartementet som eier statistikken og som vil ta de nødvendige beslutningene basert på eget informasjonsbehov.

Morten Gjelten, direktør Norsk teater- og orkesterforening

Publisert: 26.09.2016 Oppdatert: 15.11.2016

Relaterte artikler