Styrelederens åpningstale på årsmøteseminaret 2019

NTOs styreleder Hans Antonsen snakket i sin åpningstale på NTOs årsmøteseminar 14. juni om viktigheten av å forsvare kunsten og friheten, selv i et fredelig samfunn som det norske. «Fridommen vår kviler for ein stor del på at vi har institusjonar som er frie og ikkje lette å ta kontroll over. Det omfattar kulturlivet, mediene, universitet og mange andre», sa han.

Antonsen ved talerstolen på årsmøte med NTO-slide bak
Hans Antonsen på NTOs årsmøteseminar (foto: Skjalg Vold)

Vilkårene for kunst som fri ytring var tema på NTOs årsmøteseminar som fant sted på Vega Scene fredag 14. juni 2019. Hans Antonsen, styreleder i NTO og administrerende direktør i Kilden Teater og Konserthus, snakket i sin åpningstale til forsamlingen om kunstens og friheten. 

Frihetens skanser

Antonsen innledet talen med å vise til den fredelige og rolige grunnstemningen som det norske samfunnet har vært preget av gjennom flere tiår, og hvordan vi lenge har kunnet nøye oss med bare små og nøkterne ord og vendinger – i den grad at vi som folk er uvant med å skulle forsvare friheten ved første skanse.

Han pekte samtidig på at vi gjennom Ways of Seeing-saken har sett flere av frihetens skanser bli passert uhindret, og ga uttrykk for NTOs bekymring over de angrepene foreningen ser på kunstneriske uttrykk og på de frie institusjonene, om enn mer i andre europeiske land enn i Norge. «Desse angrepa er ikkje tilfeldige, det er vanskeleg å sjå dei som noko anna enn bølger sett i bevegelse for å skape opprørt stemning», sa han.

«Det siste året har vist oss at det finst måtar å sjå det norske samfunnet på som menneske med makt ikkje aksepterer. Og det fins tema som vi har funne det enklast å snakke berre overflatisk om», fortsatte han.

På tide med store ord

Tiden er derfor kanskje inne for de store ordene, sa styrelederen, og pekte på kulturmeldingen som ble lagt frem i november 2018 og som tar nettopp disse ordene i bruk. Han viste til hvordan denne meldingen går rett til kjernen og beskriver kunst og kultur som frie, samfunnsbyggende ytringer som er viktige både for demokratiet og for fellesskapet.

«Dette er det perspektivet NTO har argumentert for i årevis. Det var ein stor dag å sjå regjeringa legge dei same, grunnleggande liberale, tankane til grunn for kulturpolitikken framover», sa Antonsen og påpekte samtidig at det gjenstår å se om prinsippene i meldingen vil bli stående som viktige grensestolper.

«Fridommen vår kviler for ein stor del på at vi har institusjonar som er frie, og ikkje lette å ta kontroll over. Det omfattar kulturlivet, mediene, universitet og mange andre. Den erkjenninga må ligge til grunn når tilknytingsforma for kulturlivets institusjonar skal avgjerast i det komande året.»

Kontinuerlig endring

Antonsen trakk også frem kunstinstitusjonenes egne mål og ambisjoner som naturlige effektivitetsdrivere, uavhengig av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen). «Eit teater er ikkje statens ytre etat. Eit orkester driv ikkje offentleg tenesteyting, vi spelar musikk! Vi gjer vårt beste for å drive så effektivt som mulig, og vi forstår at det inneber kontinuerlig endring», sa han.

Han understreket at det bare er rett og rimelig at staten stiller krav. «Men det er ikkje rett at staten ikkje har andre verktøy enn desse små, kjipe kutta kvart år.» I sin oppfølging av kulturmeldingen oppfordret han samtidig departementet til å følge sitt eget eksempel på medieområdet, der den direkte mediestøtten er unntatt for ABE-kutt de tre kommende årene.

Antonsen avsluttet ved å sitere fra en av Albert Camus' to taler da den franske forfatteren og filosofen mottok Nobelprisen i litteratur i 1957:

Søken etter sannhet og frihet

«Uavhengig av våre personlige svakheter, så er verdigheten i vårt yrke forbundet med to krevende forutsetninger: aldri fornekte det man vet, alltid motsette seg undertrykkelse.»

LES HELE ÅRSMØTETALEN HER.

Publisert: 23.06.2019 Oppdatert: 23.06.2019