Regionreform, kulturlov og armlengdesprinsippet

Inger Østensjø, styreleder ved Rogaland Teater og styremedlem i NTO, innledet under NTOs styrelederseminar 29. august om styrenes rolle i de ulike prosessene rundt regionreformen. – Vi må fortsatt hevde betydningen av statlige tilskudd som det mest kraftfulle virkemiddelet for å nå målene i den nasjonale kulturpolitikken, og vi må fortsatt etterspørre helt konkret hvordan en endret ansvarsdeling skal kunne bidra til en bedre gjennomføring av nasjonal kulturpolitikk, sa hun. Samtidig pekte hun på at det er grunn til å være urolig for at regionreformen legger utilsiktede premisser for den nasjonale kulturpolitikken, og hun stilte spørsmål ved hvor målene og premissene for kulturpolitikken risikerer å bli av i vrimmelen av innledende drøftingsmøter og åpenbare målkonflikter.

Bilde av Østensjø som leser fra manus under seminaret foran NTOs roll up
Inger Østensjø under NTOs styrelederseminar

Rogaland Teaters styreleder og nyvalgt styremedlem i NTO, Inger Østensjø, innledet under NTOs styrelederseminar 29. august 2019 til samtale om styrenes rolle i de pågående prosessene rundt regionreformen og revisjonen av kulturloven.

Hun pekte i sin innledning blant annet på følgende:

«(...) Stortinget behandlet kulturmeldingen i mai i år og sluttet seg da til de ambisjoner, mål og særskilte innsatsområder som kulturmeldingen gjør rede for. Samfunnsmålet og de overordna kulturpolitiske måla er dermed anerkjent av Stortinget og skal ligge til grunn for prioriteringer og videre oppfølging for en nasjonal kulturpolitikk for fremtiden. 

Målene slik de er formulert og utdypet i meldingen, skal vise at kulturpolitikken er en nasjonal satsing, det vil si at virkemiddel og tiltak på både statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå medvirker til måloppnåelsen. Med begrunnelse i en ambisjon om bedre måloppnåelse i kulturpolitikken på alle nivå i forvaltningen, foreslås det at det utvikles et sett med prinsipper for fordeling av oppgaver og ansvar mellom stat, fylkeskommune og kommune omtalt som en «formålstenleg ansvarsdeling mellom forvaltningsnivå».

Dette er ikke nytt. Det som er nytt er endringen i hva som er formålstenleg. Og det er her vi ser vi at oppmerksomheten gjør et vesentlig skift, hvor kulturpolitikken i den videre drøftingen langt på vei blir et virkemiddel for å nå målet om et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune. Spørsmålet som melder seg er; kan målene i kulturmeldingen og målene for regionreformen forenes og hvordan? Og nå begynner det å bli infløkt.   

Rapporten «Utredning av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet» følger kulturmeldingen og kan leses som en konkretisering av hvordan stat og region skal samarbeide for å nå målene for den nasjonale kulturpolitikken. Utredningen beskriver en rekke ulike tiltak og virkemidler som sammen skal bidra til tilstrekkelig klarhet i roller, ansvar og myndighet innen kulturpolitikken og drøfter videre (og delvis foreslår) hvordan tiltakene skal bidra til at så vel målet for kulturpolitikken, som målet for regionreformen kan nås.

Det er likevel ikke vanskelig å lese at også utrederne ser det som problematisk, innen rammene for regionreformen, å finne en miks av virkemidler som kan ivareta statens rolle på tilsvarende måte som i dag. (...) »

LES VIDERE OG LAST NED INNLEDNINGEN HER.

Publisert: 09.09.2019 Oppdatert: 10.09.2019

Relaterte artikler