Kommentar til statsrådens tale ved NTOs årsmøte

I NTOs interessepolitiske arbeid og rådgiverfunksjon overfor departementet bruker vi mye tid på å fremskaffe tall og andre fakta som vi mener det er viktig for departementet å kjenne til når politikken utformes. I det lyset fremsto enkelte av kulturministerens formuleringer i talen som ble fremført på NTOs årsmøteseminar tilsynelatende i en sterk kontrast til de tallene og analysene NTO har formidlet departementet ved flere anledninger. Dette skriver vår spesialrådgiver Silje Thingstad i en kommentar til statsrådens tale ved NTOs årsmøte 15. juni.

Silje Thingstad (foto: Brian Olguin)

Tradisjonen tro hadde vi gleden av at kulturministeren deltok på NTOs årsmøteseminar og talte til forsamlingen. I årets tale løftet Widvey frem NTOs funksjon som en viktig rådgiver for departementet. Det setter vi pris på.

I foreningens interessepolitiske arbeid og rådgiverfunksjon overfor departementet legger vi betydelig vekt på størst mulig grad av faglig etterrettelighet, og vi bruker mye tid på å fremskaffe tall og andre fakta som vi mener det er viktig for departementet å kjenne til når politikken utformes.

NTOs avtroppende styreleder Bernt Bauge formidlet i sin innledning – som henvendte seg direkte til statsråden – relevante deler av denne kunnskapen. Enkelte av kulturministerens formuleringer fremsto tilsynelatende i en sterk kontrast til de tallene og analysene som hun nettopp hadde fått presentert – og som for så vidt NTO har formidlet departementet også ved tidligere anledninger.

Vi setter pris på at statsråden så tydelig slår fast at arbeidstakersiden må komme arbeidsgiverne i møte i pensjonssaken.

I sin tale påpekte statsråden at «regjeringen vil fortsette å gi tilskudd til kunstnerisk produksjon, men tar ikke ansvar for eskalerende administrative kostnader (vår utheving) og pensjonsutgifter. Slik vi leser statsråden betyr dette at regjeringen ikke vil gi tilskudd til eskalerende administrative kostnader som følger av en hybridpensjonsordning. På denne måten fikk hun understreket det vi leser som hovedpoenget i talen, nemlig at man ikke kan bevilge seg bort fra pensjonsproblemene. Vi setter pris på at statsråden så tydelig slår fast at arbeidstakersiden må komme arbeidsgiverne i møte for å komme frem til en pensjonsordning som sikrer en bærekraftig fremtid.

For en leser som ikke har inngående kunnskaper om pensjon – dvs. de langt fleste av oss – kan statsrådens formulering likevel lett misforstås dithen at regjeringen ikke tar ansvar for «eskalerende administrative kostnader» mer generelt. Det har hun neppe ment sett på bakgrunn av den grundige dokumentasjonen som Bauge nettopp hadde lagt frem for å vise at administrative kostnader på ingen måte øker på bekostning av den kunstneriske produksjonen.

Utnyttelse av det kunstneriske potensialet

De periodiske evalueringene – som så langt er gjort av seks teatre og tre orkestre – viser gjennomgående god måloppnåelse både med hensyn til kunstnerisk kvalitet og ressursutnyttelse. Vi har også tall som viser at den største andelen av lønnsutgiftene er knyttet til funksjoner som er helt nødvendige for og som inngår direkte i den kunstneriske produksjonen. I gjennomsnitt går nærmere 80 pst. av lønnskostnadene ved de største teatrene og over 90 pst. av lønnskostnadene ved symfoniorkestrene med til de tre funksjonene kunstnerisk, teknisk og planlegging/produksjon. Ved teatrene går de resterende 9 pst. til kommunikasjon, 8 pst. til administrasjon og 4 pst. til drift. Tilsvarende tall for orkestrene er 3 pst. til kommunikasjon og 4 pst. til administrasjon.

Slik Bauge understreket er dette nesten foruroligende lave tall når det i evalueringene fremkommer at det ofte er begrensinger i produksjons- og formidlingsapparatet som hindrer en større utnyttelse av det kunstneriske potensialet i orkestrene og teatrene.

Påstanden om «eskalerende administrative kostnader» er altså stikk i strid både med resultatene i de institusjonsevalueringene som statsråden har mottatt og med de tallene som NTO har innhentet og formidlet departementet.

Det handler om institusjonenes mulighetsrom for å holde tritt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet uten å måtte redusere den kunstneriske produksjonen.

Når NTO anmoder om en realistisk kompensasjon for forventet pris og –lønnsvekst, handler det overhodet ikke om å få dekket «eskalerende administrative kostnader». Derimot handler det om institusjonenes mulighetsrom for å holde tritt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet uten å måtte redusere den kunstneriske produksjonen.

Private penger

Private penger er et annet tema som engasjerer statsråden særlig. I talen viste hun i den forbindelse til en nylig studiereise til USA med besøk til museer som er bygget på innhenting av privat kapital. Kulturministeren viste også til møter med stiftelser i Norge «som sitter på mange milliarder kroner til sammen». I følge statsråden venter stiftelsene bare på de gode prosjektene, og for institusjonene er det da «bare å ta kontakt og bygge nettverk».

Det er  neppe noen holdningsendring fra kulturlivets side som skal til for å utløse ventende privat kapital.

Slik NTO så ofte gjør, understreket Bauge i sin innledning at foreningen ser positivt på privat finansiering som et viktig supplement til den offentlige støtten. Det er med andre ord neppe noen holdningsendring fra kulturlivets side som skal til for å utløse ventende privat kapital. Slik det fremkom i Bauges tale er NTO derimot svært positiv til tiltak som kan bidra til å skape holdninger og insitamenter blant det økende antallet formuende nordmenn til at det etableres flere fond og stiftelser som kan komme kulturlivet til gode.

Studiereiser til andre land kan være motiverende og lærerike. Men det er også viktig at politikkutformingen er basert på kunnskap om situasjonen i Norge. NTOs årlige kartlegginger av medlemmenes sponsor- og gaveinntekter viser at slike inntekter i 2014 i gjennomsnitt utgjorde kun om lag 1 pst. av virksomhetenes driftsinntekter, og at det har vært en markant realnedgang i slike inntekter på over 30 pst. siden 2008.

Det er viktig at politikkutformingen er basert på kunnskap om situasjonen i Norge.

Funnene bekrefter bildet fra andre undersøkelser om at slik privat finansiering generelt er vanskelig tilgjengelig for profesjonelle, offentlig støttede kunstinstitusjoner i Norge. Samlet sett viser undersøkelser fra bl.a. Sponsor Insight, Institutt for Samfunnsforskning og tidligere Arts & Business at bedrifter og pengeutdelende stiftelser i hovedsak prioriterer andre formål enn kultur, og at mange av de som prioriterer kultur foretrekker frivillige organisasjoner, lokal amatørvirksomhet og festivaler.

Bauge hadde også akkurat påpekt at gavetradisjonen her hjemme er langt svakere enn i USA, der arbeidsdelingen mellom stat og sivilsamfunn er utstrakt og hvor kultursektoren i mindre grad anses som et sentralt offentlig ansvarsområde. Norge skiller seg også fra våre naboland hvor det finnes et langt større antall pengeutdelende stiftelser for allmennyttige formål enn i Norge.

En prinsipiell debatt

Vi minner om at store deler av det lokale kulturlivet som i dag prioriteres av private bedrifter og stiftelser er helt avhengige av slik støtte. Dersom store og mer permanente institusjoner tar større deler av dette markedet og konkurrerer om allerede begrensede midler, vil det lett gå utover andre virksomheters eksistensgrunnlag, og kunstinstitusjonene risikerer å svekke sine egne lokale samarbeidspartnere.

NTO har ved flere anledninger oppmuntret til en grundigere prinsipiell debatt om statens mål og virkemidler for å fremme privat finansiering. Når statsråden nå varsler en gaveforsterkningsordning på musikk- og scenekunstfeltet, håper vi at departementet samtidig vil diskutere ulike sider ved denne typen ordninger også i et demokratisk perspektiv. Ikke minst er det viktig at man i utformingen av nye ordninger i størst mulig grad unngår en skjevfordeling av tilgjengelige offentlige midler – når vi vet hvor ujevnt fordelt private midler er mellom NTOs medlemsinstitusjoner.

I avslutningen av talen understreket statsråden at NTO-fellesskapet har faglig kompetanse og praktiske erfaringer som departementet gjerne lytter til, og hun viste bl.a. til foreningens ferske uttalelse til utredningen om kunstnerøkonomi og innspill til neste års statsbudsjett. Den anerkjennelsen er vi glade for, og vi ser frem til fortsatt gode diskusjoner og et godt samarbeid – som vi håper i størst mulig grad vil være basert på kunnskap og frembragt empiri.

Publisert: 19.06.2015 Oppdatert: 17.09.2015

Relaterte artikler