Akademia og kunsten som deler av infrastrukturen for fri ytring

Dekanen ved det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, Frode Helland, påpekte i sitt foredrag på NTOs årsmøteseminar 14. juni at god utnyttelse av den akademiske friheten, pressefriheten og den kunstneriske friheten er den beste motgiften mot destruktive politiske tendenser, eller destruktive former for politisk diskurs. Derfor er disse tre formene for infrastruktur for ytringsfrihet enda viktigere enn noen gang, mente han.

Frode Helland foredrar på årsmøtet
Frode Helland på NTOs årsmøte 2019 (foto: Skjalg Vold)

Frode Helland, dekan ved humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo, foredro under NTOs årsmøteseminar 14. juni 2019 om akademisk og kunstnerisk frihet som vesentlige deler av infrastrukturen for fri ytring. Tema for seminaret var «Vilkårene for kunsten som fri ytring».

Akademisk frihet

Med utgangspunkt i at pressen, forskningen og kulturlivet alle er vesentlige deler av infrastrukturen for fri ytring, understreket Helland at akademisk frihet også er noe annet og mer enn bare ytringsfrihet. Akademisk frihet er «retten til å forske på hva man vil, med de metoder man velger selv – og retten til å publisere det man finner ut», sa han.

Han viste til at den akademiske friheten er lovfestet i Norge. Gjennom universitets- og høyskoleloven skal institusjonene sikres retten til selv å «utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag», slik det står i lovens §1.5, og de kan ikke gis innholdsmessige pålegg om undervisning eller forskning.

Loven verner også enkeltforskeren, og sørger for at forskerne «har rett til å velge emne og metode for sin forskning» selv, samt offentliggjøre sine funn.

Sikre kvalitet

Helland forklarte at en viktig del av begrunnelsen for den akademiske friheten ligger i behovet for å sikre kvalitet i forskningen, samtidig som denne friheten er vesentlig for en opplyst og kritisk samfunnsdebatt.

Videre mente han at den akademiske friheten nok er blitt lovfestet både som et resultat av en innsikt i verdien av denne friheten, og fordi den kan se ut til å være truet.

Ytringsfrihet vs. akademisk frihet

Han mente også det er viktig å skille den akademiske friheten fra ytringsfriheten: «Sagt med andre ord, så kan jeg som samfunnsborger, mene noe om nær sagt hva som helst, og også gi offentlig uttrykk for det, men ikke nødvendigvis som universitetsansatt».

«Den akademiske friheten er ikke en slags fri lisens til å mene hva som helst om alt, slik den heller ikke fritar ansatte fra å følge de regler og normer som gjelder i arbeidslivet generelt», presiserte han.

Han påpekte at forskning er langsomme og kostbare prosesser, og at man kan se for seg «stor ytringsfrihet for forskningen, uten akademisk frihet i praksis, for eksempel fordi man legger ned bestemte fagfelt, eller struper bevilgningene. Et for ensidig fokus på ytring og kommunikasjon, kan altså også bli repressivt».

Trusler mot akademisk frihet

Blant de viktigste truslene mot den akademiske friheten i dag, trakk han blant annet frem selvsensuren, som han kalte «all sensurs ultimate mål», men også en økende vekt på snever nytteverdi, strategisk spissing og ekstern finansiering, bortfall av kollegiale organer, press mot den institusjonelle autonomien og endringer i forvaltningens bruk av forskning – i tillegg til generell kommersialisering, misbruk og propaganda.

LES HELE FOREDRAGET HER.

Publisert: 24.06.2019 Oppdatert: 24.06.2019

Relaterte artikler