NTOs julebrev 2018

De siste ukenes debatter har vist oss betydningen av det som har vært NTOs grunnleggende budskap i alle innspill til kulturmelding og regionreform: Vi må sikre sterke institusjoner som tåler skiftende politiske vinder og forankre kulturpolitikken i infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100. Dette skriver NTOs direktør Morten Gjelten i sin julehilsen og trekker blant annet linjene til viktigheten av delt finansiering når det kommer til å sikre institusjonenes kunstneriske handlingsrom.

Portrettbilde av Morten Gjelten
Morten Gjelten (foto: Brian Olguin)

Kjære alle,

På vei inn i noen julefredelige dager må vi likevel minne hverandre om at når hverdagen treffer oss etter nyttårsrakettene befinner vi oss stadig midt i den viktigste diskusjonen om kulturpolitikk og institusjonenes rammevilkår på mange tiår. Kulturmeldingen ble lagt frem på senhøsten og skal behandles av stortinget til våren. Kulturdepartementet har i tillegg bedt om innspill til sin varslede kunstnermelding i løpet av januar.

Første halvår 2019 blir derfor en travel og svært viktig periode. Det skal skrives høringssvar og jobbes politisk på alle nivåer.

Heldigvis skal disse diskusjonene gjennomføres på vegne av musikk- og scenekunstinstitusjoner som preges av historisk høy aktivitet og høy kvalitet. Det er en hardtarbeidende sektor med fortjent selvtillit som nå tar en kort julepause.

Vi var raskt ute med å rose kulturmeldingen fordi den helt grunnleggende og helt i tråd med hva vi som fellesskap har argumentert for, tydelig forankrer kulturpolitikken i infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100. Dette er prinsipielt uvurderlig. Men vi kommer også til å være klare på hvor vi mener meldingen har svakheter, og hvordan vi mener framtidens finansieringsløsninger bør se ut og sikres.

Rolleforståelse og debatt

Betydningen av dette er om mulig blitt enda tydeligere de siste ukene hvor debatten rundt produksjonen «Ways of Seeing» på Black Box teater fikk den oppsiktsvekkende konsekvens at FrP i Oslo bystyre foreslo å stryke teatrets støtte med henvisning til kontroversene rundt dette aktuelle stykket. Det ble blant annet hevdet at stykket oppfordret til ulovligheter. Justisminister Tor Mikkel Wara gikk så langt som å erklære teatret moralsk konkurs.

Ett av problemene med debatten er at de ulike aktørene har slitt med å forstå det unike forholdet mellom en selvstendig produksjon og et programmerende teater. Men ville én kontroversiell bokutgivelse ha ført til at landets justisminister hadde erklært hele forlaget moralsk konkurs? Vi håper virkelig ikke det.

Vi får derfor ta inn over oss at det er noe ved ulike teatres ulike roller som både produserende og programmerende som ikke alltid blir forstått. Og igjen: Det som opprørte oss i denne saken var enkelte politikeres rolleforståelse. En diskusjon om stykkets innhold og virkemidler vil ingen gjemme seg for. Bransjen er når som helst villig til å diskutere kunstnerisk kvalitet og enkeltproduksjoners kunstneriske grep.

Kunstnerisk handlingsrom

Heldigvis påpekte kulturministeren til slutt det opplagte – at det er domstoler og ikke politikere som avgjør hva som er brudd på norsk lov, og «.. at politikere ikke skal diskutere hvorvidt de vil ta støtten fra noe, bare fordi de ikke liker det. Vi skal ha scener som utfordrer makten og maktens tanker. Det er kunstens oppgave» (Trine Skei Grande til NRK). Vi har tillit til at dette dermed er å betrakte som regjeringens syn.

Uansett har de siste ukenes debatter vist oss betydningen av det som har vært NTOs grunnleggende budskap i alle innspill til kulturmelding og regionreform: Vi må sikre sterke institusjoner som tåler skiftende politiske vinder. 

La oss tenke oss følgende scenario: Det er gått noen år. Regionreformen er gjennomført. Ansvaret for tilskuddet til Black Box teater er (mot vårt råd) i sin helhet overført til Oslo kommune. Flertallet i Oslo kommune er slik sammensatt at FrP sitter i byrådet eller er en del av byrådets grunnlag.

Hva da? Dette tenkte – men langt fra utenkelige – eksemplet viser i alle fall viktigheten av det pågående arbeidet med kulturmeldingen og regionreformen. NTO har hele tiden argumentert for at delt finansiering er en styrke når det kommer til å sikre institusjonenes kunstneriske handlingsrom. Vi er ikke mindre sikre på dette i dag.

Vilje og evne til endring

2019 blir selvsagt spennende og travelt på flere måter. Vi gleder oss til Heddadagene som vokser og utvikler seg sammen med Heddaprisen. NTOs nystrukturerte musikknettverk konstituerer seg i februar, teaterlederne skal til Frankrike i mai, og det blir gjennom året kursdager og kollegasamlinger for ulike faggrupper.

Vi takker for store kunstopplevelser i løpet av 2018, og også alle medlemmer og samarbeidende organisasjoner for gode og lærerike øyeblikk. Året har også på enkelte områder vært svært krevende, men måten bransjen med grundighet og alvor gikk løs på utfordringene som #metoo satte søkelyset på, bærer bud om vilje og evne til endring og forbedring.

Det er i denne ånden vi ser frem til å ta fatt på 2019. Musikk- og scenekunstinstitusjonenes vilje og evne til endring, nysgjerrigheten på nye måter å produsere og formidle på, sammen med en kvalitetsbevisst forståelse for det store ansvaret det er å ta vare på og å føre videre det beste i disse kunstartenes kunstneriske og håndverksmessige tradisjoner.

Det spesielle med dette årsskiftet er altså at alt dette står på spill når vi nå med forventning går løs på nye samtaler om kulturpolitiske veivalg. Rammene rundt kulturlivets institusjoner, det som skal sikre og gi innhold og mening til «kulturens kraft» for å låne kulturmeldingens overskrift. Alt dette ligger i potten i et stort politisk spill om forvaltningsnivåer. De kulturpolitiske stemmene er nok ikke i flertall i denne prosessen, men vi kan sørge for at de høres.

Vår felles oppgave er fortsatt å kjempe for at våre medlemmer får oppleve at det først og fremst er kunst- og kulturfaglige hensyn som legges til grunn for hvordan institusjonene håndteres i regionreformen. Det er ingen liten utfordring.

Tvi tvi.

Vi ønsker alle en fredelig jul og et godt og inspirerende 2019.

Morten Gjelten, direktør Norsk teater- og orkesterforening

 

Publisert: 21.12.2018 Oppdatert: 30.01.2019