NTO om kritikk og offentlig meningsutveksling

Norsk teater- og orkesterforening (NTO) møtte torsdag 6. november til høring om statsbudsjettet for 2015. Statens ansvar for å legge forholdene til rette for ytringsfrihet og ytringsmangfold, blant annet gjennom sterk statlig støtte til mediene, var blant sakene foreningen tok opp. – Høstens debatt i pressen om pressen er i høyeste grad av interesse for våre bransjer, sa Hanne Tømta, teatersjef ved Nationaltheatret og nestleder i NTOs styre.

Hanne Tømta (foto: Terje Heiestad)

Norsk teater- og orkesterforening har i dag levert sin høringsuttalelse til statsbudsjettet for 2015 og vært i høring i Stortingets familie- og kulturkomité.

I møtet anmodet NTO stortingskomiteen om å medvirke til at staten opprettholder sitt ansvar for å legge forholdene til rette for ytringsfrihet og ytringsmangfold, også gjennom sterk statlig støtte til mediene.

– Høstens debatt i pressen om pressen er også av interesse for oss. Statens ansvar for å sikre en kritisk offentlighet er i høyeste grad tema også i våre bransjer, sa Hanne Tømta, nestleder i NTOs styre og teatersjef ved Nationaltheatret. Hun møtte til høringen sammen med NTOs styreleder Bernt Bauge og direktør Morten Gjelten.

– Dette er et stort og alvorlig tema som ikke kun kan reduseres til pragmatisk hestehandel om nivået på tradisjonell pressestøtte, understreket Tømta.

NTO erfarer allerede at medienes pressede økonomiske situasjon fører til en nedprioritering og marginalisering av den grundige kulturjournalistikken og kunstkritikken, og at eksisterende virkemidler ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å opprettholde og videreutvikle mangfold og kvalitet på dette området.

Når regjeringen begrunner kutt i statens mediestøtte med at «større økonomisk uavhengighet også [vil] gi større redaksjonell uavhengighet», mener vi at den opprinnelige begrunnelsen for mediepolitikken, forankret i Grl. § 100, snus på hodet. Det er snarere svak økonomi enn statsstøtte – som nettopp skal bidra til ytringsfrihet og ytringsmangfold – som begrenser medienes redaksjonelle frihet.

I den skriftlige høringsuttalelsen peker vi på at et seriøst, offentlig ordskifte om kunsten er av avgjørende betydning både for vilkårene for refleksjonen rundt kunsten – og for vilkårene for formidlingen av kunsten til et større og mer sammensatt publikum. Vi mener at det bør være en integrert del av kunstpolitikken å sikre disse vilkårene, og vi synes derfor det er urovekkende at regjeringen «har som mål å redusere pressens avhengighet av statlige støttetiltak».

Det er imidlertid gledelig at regjeringen har styrket avsetningen til stipender for kritikere. Vi mener dette er ett blant flere virkemidler som kan bidra til å styrke det offentlige ordskiftet og refleksjonen rundt kunstens innhold og kvalitet.

I tillegg mener vi det er behov for en økning i tidsskriftsstøtten for å styrke den analyserende og dyptgående kritikken, samt en vurdering av egne støtteordninger som kan bidra til å styrke den mer umiddelbare og aktuelle kritikken i dagspressen. Innenfor musikken og scenekunsten kunne også etablering av en uavhengig reisestøtteordning for kritikere få stor betydning. Musikk og teater er øyeblikkets kunst som skjer foran et publikum, og innenfor disse kunstformene er det et spesielt behov for at kritikeren er til stede der og da når forestillingen eller konserten finner sted. Her vil relativt små investeringer kunne gi store utslag.

LES MER I HØRINGSUTTALELSEN PÅ S. 19 HER.

Publisert: 06.11.2014 Oppdatert: 24.04.2015

Relaterte artikler