Høringsuttalelse til utdannings- og forskningskomiteen

NTO leverte den 1. november sin høringsuttalelse til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Foreningen understreker i uttalelsen at noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre felles referanserammer og bredest mulig deltagelse på de demokratiske fellesarenaene som kulturinstitusjonene representerer, er å styrke mottakersiden i kunsten. Dette må begynne i skolen som en unik fellesarena.

Plakatbilde fra forestilingen
Trollmannen fra Oz, Rikseatret (foto: Mats Bäcker)

NTO har den 1. november 2017 levert sin høringsuttalelse til Stortingets utdannings- og forskningskomité i forbindelse med Kunnskapsdepartementets og Kulturdepartementets budsjettforslag for 2018. NTO anmoder i uttalelsen om en mer koordinert kultur- og kunnskapspolitikk som sikrer at de kunstneriske virksomhetenes satsing på barn og unge følges opp med en styrking av de humanistiske og estetiske fagenes kvalitet, innhold og plass i hele utdanningsløpet. Et bredt kompetansebegrep forankret i skolens dannelsesoppdrag må også innebærer en styrking av mottakersiden i kunsten, og dette bør inngå som et viktig perspektiv i den varslede strategien for de praktiske og estetiske fagene.

Etter vårt syn legger man best til rette for en styrking og fornyelse av innholdet i de estetiske fagene gjennom et tettere samvirke med kunst- og kulturdelene i andre fag, herunder samfunnsfag, etikkfag, norsk og språkfag.

Vi er derfor glade for at Kunnskapsdepartementet - i tråd med NTOs tidligere uttalelse - ser at kategorien praktiske og estetiske fag ikke er godt egnet som overordnet ramme for en fagfornyelsesprosess, og vil legge til grunn en mer fleksibel innretning enn den modellen som skisseres i NOU 2015: 8 for å sikre god sammenheng mellom fag. 

Lærerkompetanse

NTO peker i uttalelsen på at lærernes kompetanse er avgjørende for å sikre kvaliteten i de estetiske fagene. Vi er derfor glade for at Kunnskapsdepartementet vil vurdere om det for nye lærere skal innføres kompetansekrav for å undervise i estetiske fag i grunnskolen, at det er satt av midler til videreutdanning i praktiske-estetiske fag som en del av strategien Kompetanse for kvalitet, og at det er bestemt at lærere i praktiske og estetiske fag skal inngå i utprøvingen av lærerspesialistordningen fra høsten 2017.

STRATEGI FOR DE PRAKTISKE OG ESTETISKE FAGENE

Videre er det gledelig at Kunnskapsdepartementet vil legge frem en strategi for de praktiske og estetiske fagene som vil inneholde tiltak som kan bidra til å styrke fagene på både kortere og lengre sikt. Vi legger til grunn at dette gjøres i nær dialog med Kulturdepartementet, og at både mottakersiden i kunsten, sammenhengene mellom estetiske fag, humaniora og kulturdelen i andre fag, samt ansvarsdelingen mellom skolen og kunstinstitusjonene vil inngå som sentrale problemstillinger.

KULTURSKOLENE

Vi er også glade for at det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag for en stortingsmelding om kulturskolen, og legger til grunn at Utdanningsdirektoratet vil gjøre dette arbeidet i nær dialog med Kulturdepartementet for å sikre en god koordinering mellom kunnskapspolitikk og kulturpolitikk.

Den Kulturelle skolesekken

NTO anmoder om at omorganiseringen av Den kulturelle skolesekken, med opprettelsen av Kulturtanken, ikke fører til økt administrasjon og oppbygging av parallelle virksomheter og kompetanser. Mest mulig midler må kanaliseres direkte til elevenes kunstopplevelser og velfungerende eksisterende ordninger må opprettholdes og videreutvikles.

Det må videre legges bedre til rette for at produksjoner fra institusjonene inngår i tilbudet over hele landet – og at elevene også får mulighet til å oppleve forestillinger og konserter fremført på en profesjonell scene. Vi vil særlig understreke behovet for at mottakerapparatet i skolen profesjonaliseres.

Forskning

NTO imøteser en fortsatt styrking av kulturforskningen. Vi vil særlig understreke behovet for å styrke den grunnleggende humanistiske forskningen og den tverrfaglige kulturforskningen, slik at samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler oftere suppleres med humanistiske og estetiske perspektiver og analyser.

For å sikre kvalitet og faglig utvikling i kunsten, er det helt essensielt at det finnes en autonom, akademisk samtalepartner i humaniora som kan analysere kunstens verdi og utfordre etablerte praksiser. Vi vil også understreke hvor viktige de humanistiske fagene er for å styrke kunstforståelsen i samfunnet – som en sentral leverandør av begreper, teorier og perspektiver til det offentlige ordskiftet om kunsten.

LAST NED HØRINGSUTTALELSEN

Publisert: 01.11.2017 Oppdatert: 02.11.2017

Relaterte artikler