Høringsuttalelse til statsbudsjettet for 2020

– Vi ber Stortinget om å merke seg at de årlige ABE-kuttene ikke bidrar til å fremme overordnede mål om kvalitet og tilgjengelighet. Snarere rammer disse kuttene kjernevirksomheten og tilbudet til publikum direkte. En ytterligere svekkelse av rammevilkårene for musikk- og scenekunstinstitusjonene vil i tillegg gå direkte utover kunstnerøkonomien. Dette er blant hovedpoengene i NTOs skriftlige høringsuttalelse til statsbudsjett for 2020.

Forestillingsbildemed fire personer og en rekke stoler på scenen
"Måken", Nationaltheatret

NTO sendte 16. oktober 2019 sin høringsuttalelse om Prop. 1 S (2019-20) til Stortingets familie- og kulturkomité. De fleste av NTOs medlemmer får i budsjettfremlegget en økning på 2,7 %, mens forventet lønnsvekst for 2020 er 3,6 % og prisvekst 1,9 %. Dette betyr en realnedgang og svekkede rammevilkår for musikk- og scenekunstinstitusjonene for sjette år på rad.

Den akkumulerte effekten av det årlige ABE-kuttet utgjør i 2019 nærmere 70 millioner kroner. 

Konsekvensene av de årlige kuttene er at samfunnet får stadig mindre ut av de offentlige investeringene fordi institusjonene ikke fullt ut får utnyttet verken det kunstneriske potensialet eller formidlingspotensialet.

NTO anmoder derfor i uttalelsen om reell lønns- og priskompensasjon for musikk- og scenekunstinstitusjonene. Vi minner om at dette er det viktigste grepet for å sikre at frilansere så vel som fast ansatte kunstnere kan holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet, uten at institusjonene må redusere aktivitetsnivå, kvalitetskrav eller utelukke nye satsinger.

Vi ber også Stortinget merke seg at en ytterligere svekkelse av rammevilkårene for institusjonene, hvor økonomien i all hovedsak er knyttet direkte til kunstnerisk produksjon – og dermed til å lønne kunstnere og annet kunstfaglig personale – vil gå direkte utover kunstnerøkonomien.

God ressursutnyttelse er godt dokumentert

Vi understreker at effektiv ressursutnyttelse er selvsagte krav til offentlig finansierte virksomheter. God økonomistyring og ressursutnyttelse er da også vel dokumentert i de periodiske institusjonsevalueringene, og musikk- og scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig med effektiviseringsstrategier.

Prosjekttilskudd uten utlysninger

Vi minner samtidig om at det ikke ligger noen effektiviseringsgevinst i å kutte i rammetilskuddet for å prioritere særskilte tiltak. Den formen for prosjekttilskudd, uten utlysninger, som vi har sett i regjeringens to siste budsjettfremlegg bærer preg av manglende transparens og forutsigbarhet. Tildelingene fungerer dermed heller ikke som insitamenter for langsiktige satsinger på mangfold og integrering.

Kvalitetsmålet må sikres

Videre anmoder vi Stortinget om å bidra til å tydeliggjøre kvalitet som det overordnede målet for en tilretteleggende kulturpolitikk som skal bidra til å styrke de selvstendige institusjonenes kunstneriske handlingsrom. Dette er en viktig forutsetning for at institusjonene kan utvikle seg i henhold til egne visjoner og mål og derigjennom samlet fremme et bredt ytringsmangfold.

Regionreform

NTO anmoder også om at Stortinget bidrar til en ansvarsdeling mellom forvatningsnivåene som på best mulig måte sikrer en helhetlig kulturpolitikk og forutsigbare rammevilkår for musikk- og scenekunstinstitusjonene.

Det må legges til grunn at statens viktigste virkemiddel for å sikre en sterk infrastruktur for fri ytring er direkte finansiering.

Revisjon av kulturloven

Vi påpeker i tillegg at vi ikke kan se at det varslede arbeidet med å revidere kulturloven og lovfeste armlengdesprinsippet er omtalt i budsjettproposisjonen.

NTO anmoder derfor om at Stortinget bidrar til å sikre et grundig lovarbeid som munner ut i en virkningsfull lovbestemmelse og ikke i en ren symbollov. 

Gode produksjons- og formidlingslokaler

Det er samtidig viktig at staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes produksjonsbudsjetter. Gode produksjons- og formidlingslokaler er helt nødvendig for å sikre kvalitet i innholdet og bred formidling.

Følgelig anmoder vi om at Stortinget er oppmerksom på fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i nye bygg og for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler. 

Etater som vokser

NTO er kritisk til at Kulturrådet skal ta rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse med et foreslått tilskudd på 4,4 mill. kroner for «å mobilisere til målrettet handling i kulturinstitusjoner og kulturlivet generelt». Dette foreslås samtidig som de samme institusjonene generelt får svekkede rammebetingelser for egne langsiktige strategier for å fremme kulturelt mangfold.

Vi ber også Stortinget merke seg at Kulturtankens mandat i budsjettfremlegget for 2020 foreslås utvidet fra å ivareta det nasjonale ansvaret for DKS til at etaten også skal «bidra i arbeidet med barne- og ungdomskultur og til å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse». I lys av målet om maktspredning, etterlyser vi en kritisk gjennomgang av organiseringen av DKS og en avklaring av Kulturtankens rolle.

LES VIDERE OG LAST NED HØRINGSUTTALELSEN HER.

Publisert: 21.10.2019 Oppdatert: 21.10.2019

Relaterte artikler