Høringsuttalelse til kulturkomiteen om statsbudsjettet for 2018

Norsk teater- og orkesterforening møtte i dag til høring i Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for 2018. Foreningen understreket viktigheten av en nasjonal kulturpolitikk som sikrer et likeverdig, mangfoldig og lokalt produsert profesjonelt kunsttilbud over hele landet.

NTO leverte den 2. november 2017 sin høringsuttalelse om statsbudsjettet for 2018 til familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Vi understreket i møtet at direkte statlig tilskudd til de institusjonene som inngår i en nasjonal infrastruktur er det viktigste virkemiddelet for å sikre et likeverdig profesjonelt kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor man bor i landet.

Vi pekte samtidig på det faktum at regjeringen gjennom sine effektiviseringskutt ikke fullt ut kompenserer for forventet lønns- og prisøkning. Dette betyr en reell reduksjon i institusjonenes driftsbudsjetter og svekkede rammer for fjerde år på rad. Selv virksomheter i en vedtatt oppbyggingsfase, slik som for eksempel Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, får redusert sine driftsbudsjetter.

Underadministrerte virksomheter

NTO viste videre til at det er begrensede muligheter for å kutte i allerede små administrasjoner. I snitt er ca. 80 og 90 pst. av lønnskostnaden i henholdsvis de store teatrene og orkestrene knyttet til funksjoner som inngår direkte i den kunstneriske produksjonen. Det er derfor stor fare for at innstrammingene går utover kunstfaglige årsverk og de mest risikofylte og eksperimentelle samarbeidene. Prosjekter som Unge Dramatikere på Trøndelag Teater forsvinner i 2018. Bergen Filharmoniske Orkester holder musikerstillinger vakante fordi de ikke tør å ansette faste musikere.

Svekket kunstnerøkonomi

NTO minnet også om at innenfor scenekunsten og musikken er institusjonene de viktigste arbeidsgiverne for kunstnerne. Svekket institusjonsøkonomi betyr svekkede inntekts- og arbeidsvilkår for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere.

Næringspolitikk

NTO er for mer privat finansiering som supplement til offentlige investeringer. Vi er imidlertid kritiske til at regjeringen fortsatt formulerer «kulturell og kreativ næring» som en kulturpolitisk hovedprioritering, mens de direkte tilskuddene til kunstnerisk virksomhet – i form av rammebevilgninger til institusjonene og avsetninger til kulturfondet i Norsk Kulturråd – reduseres.

Generelt ser vi at stadig flere satsinger med eksterne politiske mål belastes kulturbudsjettet – slik som midler til Innovasjon Norge og Kreativt Norge, filminsentivordningen, reiseliv og overføring av 40 pst. av bevilgningen til fire forsvarskorps. Denne utvidelsen av Kulturdepartementets portefølje skjer parallelt med sviktende satsing over andre departements budsjett. Blant annet foreslås en tilnærmet halvering av Utenriksdepartementets bevilgning til «næringsfremme, kultur-, Norgesfremme og informasjonsformål».

Resultatet av denne instrumentelle dreiningen er svekkede vilkår for den grunnleggende, langsiktige kunstneriske utviklingen og nyskapingen – det vil si for det som burde være Kulturdepartementets kjerneansvar.

LAST NED HØRINGSUTTALELSEN HER.

Publisert: 02.11.2017 Oppdatert: 02.11.2017