Høringsuttalelse til kulturkomiteen om statsbudsjettet for 2017

Mandag 17. oktober møtte NTO ved direktør Morten Gjelten og styrets nestleder Tor Lægreid til høring i Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for 2017. Les høringssuttalelsen her.

Foto: Stortinget

En oppsummering av NTOs høringsuttalelse følger her:

Realnedgang og flatt effektivitetskutt

Budsjettforslaget for 2017 innebærer for de fleste av NTOs medlemmer en realnedgang for tredje år på rad. Denne underkompensasjonen for lønns- og prisvekst, eller «effektiviseringsinsentiv» som regjeringen velger å kalle det, treffer musikk- og scenekunstinstitusjonene i en situasjon hvor produksjonsrammene allerede er strammet merkbart inn på grunn av store pensjonskostnader, og hvor krevende omstillingsprosesser er gjennomført eller i gang. 

Reell lønns- og priskompensasjon er det viktigste enkeltgrepet for å hindre at ordinære lønnsøkninger går utover institusjonenes tilbud til publikum, og NTO anmoder stortingskomiteen om å sikre institusjonene tilstrekkelig høyt nivå på lønns- og priskompensasjonen, som en forutsetning for å møte den generelle veksten i faste kostnader som lønn og pensjon uten å måtte redusere aktiviteten.

Det er ofte knappe bemanningsressurser knyttet til produksjonsapparatet rundt de kunstneriske prosjektene som hindrer en større utnyttelse av det kunstneriske potensialet i virksomhetene. Det finnes dermed små muligheter for å rasjonalisere bort årsverk uten at dette får direkte konsekvenser for kvaliteten og volumet i den kunstneriske produksjonen.

På kort sikt kan den tellbare effekten av svekkede rammevilkår i noen tilfeller kamufleres gjennom tilpasninger av både repertoar og ressursbruk. På lengre sikt får en slik tilpasning betydelige konsekvenser for kvaliteten og mangfoldet i innholdsproduksjonen. Innstramminger går gjerne først utover de mest eksperimentelle, risikofylte produksjonene og nyskapende samarbeid. 

Når kapasiteten i produksjons- og formidlingsapparatet for kunsten presses til en yttergrense, blir det også utfordrende å ivareta bredden i samfunnsansvaret – herunder forventninger og egne ambisjoner om videreutvikling av formidlingsstrategier, utnyttelse av digital teknologi, ekstern relasjonsbygging og samarbeid, internasjonal utveksling og annen utadrettet virksomhet.

Lovverk og tariffavtaler er samtidig i stor grad med på å legge rammene for musikk- og scenekunstinstitusjonenes ressursutnyttelse. I samarbeid med Arbeidsgiverforeningen Spekter arbeides det kontinuerlig for å forbedre tariffavtalene, slik at det kan legges til rette for mer fleksibel drift – selvsagt hele tiden balansert i forhold til legitime krav om et forsvarlig arbeidsmiljø. Her hviler det også et betydelig ansvar på arbeidstakerorganisasjonene.

Kunstnerøkonomi

Svekket institusjonsøkonomi betyr svekket kunstnerøkonomi og stemmer dårlig overens med regjeringens mål om å styrke kunstnernes inntektsmuligheter og talentsatsing. Institusjonsøkonomien er som kjent direkte knyttet til kunstnerøkonomien, og stadige innstramminger går utover bruken av frilansere. I 2014 ble det kanalisert over 1 milliard kroner til kunstnere i form av lønn, honorar og vederlag, hvorav 40 pst. til frilansere. 

Med stadig mer samarbeid mellom institusjonene og selvstendige kompanier, ensembler og enkeltkunstnere, kanaliseres en økende del av teatrenes og orkestrenes ressurser til ulike typer samarbeidsproduksjoner. Ofte videreformidles produksjonene av andre arrangører som festivaler, kulturhus etc. slik at det genereres ytterligere inntekter for de involverte kunstnerne og forestillingene når et større publikum. På denne måten spiller institusjonsøkonomien en stadig større rolle for de selvstendige kompanienes arbeids- og formidlingsvilkår. Dette er imidlertid pengestrømmer som vanskelig lar seg tallfeste ettersom ressursene for en stor del er knyttet til institusjonenes faste produksjons- og formidlingsapparat.

Pensjonsutfordringer

I budsjettforslaget finner vi kun en knusktørr konstatering av den pensjonsreformen bransjen har lykkes å få i havn. Vi hadde i det minste håpet på en anerkjennelse av at bransjen selv har gått foran og vist vei, og av at den historiske pensjonsforpliktelsen er en gjenstående utfordring.

Kulturmoms

Sektorens egen pensjonsreform burde etter vårt syn motsvares av en statlig momsreform. Ved å fjerne dagens merverdiavgiftsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst ville staten bidratt til betydelig forenkling for teatrene og orkestrene – og ikke minst for kulturhusene som i dag må forholde seg til et absurd regelverk hvor skatteetaten skal avgjøre hva som er «kunstnerisk» aktivitet og hva som er «kommersiell» aktivitet i konkurranse med andre og dermed ikke kompensasjonsberettiget.

Akutte byggesaker

NTO anmoder om at komiteen er oppmerksom på fortsatt store etterslep i den kulturelle infrastrukturen, med behov både for nye bygg og for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler. Gode produksjons- og formidlingslokaler er helt nødvendig for å sikre kvalitet i innholdet og bred formidling og vi vil advare mot en falsk dikotomi mellom bygg og innhold.

Næringspolitikk over kulturbudsjettet

En hovedsatsing i kulturbudsjettet er «kulturell og kreativ næring» med midler som i hovedsak kanaliseres til virkemiddelapparatet for næringsutvikling og internasjonalisering. Vi anerkjenner behovet for et støtteapparatet for kunstnere og bransjeaktører, men vil advare mot økt administrasjon og unødvendig byråkrati fremfor direkte bevilgninger til kunstneriske virksomheter og etablerte strukturer.

Vi er også kritiske til at kjernebegreper i kulturpolitikken er blitt etterspørsel, sysselsetting og entreprenørskap, mens kunstpolitikken nedprioriteres.

Det er bemerkelsesverdig at ikke teatrenes og orkestrenes internasjonale markedspotensial synes å være tenkt inn i Kulturdepartementets satsing, men at regjeringens prioriteringer i stedet har gitt seg utslag i svekkede rammevilkår som vi vet går utover internasjonale turneer og gjestespill.

Kulturfondet

NTO er kritisk til realnedgangen i avsetningene til musikk og scenekunst under Kulturfondet. Vi anmoder om en styrking som etter vårt syn bør ledsages av spissede kvalitetskriterier. Vi vil understreke betydningen av at Kulturådsloven respekteres slik at fondsmidlene disponeres ut i fra kunstfaglige vurderinger på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. 

LAST NED HØRINGSUTTALELSEN HER.

Publisert: 17.10.2016 Oppdatert: 12.05.2017

Relaterte artikler