Innspill til kulturmeldingen og statsbudsjettet for 2019

NTO har 14. juni levert sitt supplerende innspill til den kommende kulturmeldingen. Innspillet er også formulert som et innspill til utarbeidelse av statsbudsjettet for 2019. NTO understreker i innspillet at kvalitet og ytringsmangfold må tydeliggjøres som overordnede kulturpolitiske mål, og at staten fortsatt må investere direkte i de musikk- og scenekunstinstitusjonene som oppfattes som en betydelig del av en nasjonal infrastruktur.

8 klassiske dansere på en naken scene med hvite klær, 1600-tallsparykker og stjernehimmel over
"Black & White", Den Norske Opera & Ballett (foto: Erik Berg)

I NTOs overordnede innspill til ny kulturmelding tidligere i år ble det varslet at vi ville komme tilbake med ytterligere innspill til meldingen basert på pågående utredningsarbeid og oppdatert tallmateriale. Foreningen har 14. juni 2018 sendt sitt supplerende innspill til den varslede kulturmeldingen. Innspillet er formulert både som et innspill til kulturmeldingen og som et innspill til statsbudsjettet for 2019, ettersom NTO kontinuerlig, også i de årlige budsjettinnspillene, er opptatt av å bidra til en langsiktig og kunnskapsbasert politikkutforming.

Kunstinstitusjonenes samfunnsrolle

NTO peker i innspillet på at kulturpolitikken må knyttes tydelig til Grunnlovens §100 og statens forpliktelse til å sikre et offentlig ytringsrom. De profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene må anerkjennes og styrkes som en betydelig del av infrastrukturen for fri ytring, og som uunnværlige demokratiske fellesarenaer for kritisk refleksjon, meningsutveksling og kulturell og menneskelig innsikt. Kvalitet og ytringsmangfold må tydeliggjøres som overordnede kulturpolitiske mål.

I regjeringsplattformen defineres kunst og kultur som «ytringer med samfunnsbyggende kraft», at statens engasjement på kulturområdet ikke forstås som en utgift, men som «en investering i demokratiet og allmenndannelsen», og at kunsten og kulturen skal være fri og fungere som selvstendige byggesteiner i samfunnet. Vi har således full tillit til at kulturmeldingen vil legge infrastrukturkravet i Grunnlovens §100 til grunn for en vurdering av hvordan staten best kan sikre en sterk nasjonal infrastruktur for fri ytring.

Kulturpolitikken i Norge er ung og uferdig, og det er fortsatt et etterslep i nødvendige investeringer. Med fremveksten av populisme, polarisering og illiberale krefter i vestlige demokratier, mener vi at staten må styrke sitt ansvar for å ruste opp en sterk infrastruktur av selvstendige meningsdannende institusjoner og demokratiske fellesarenaer for det offentlige ordskiftet.

Regionreform og statens ansvar

Videre mener vi at staten fortsatt må investere direkte i de musikk- og scenekunstinstitusjonene som oppfattes som en betydelig del av en nasjonal infrastruktur. Dette er det viktigste virkemiddelet for å ivareta en nasjonal kulturpolitikk som legger til rette for et likeverdig profesjonelt tilbud av høyest mulig kvalitet for et stadig mer sammensatt publikum i hele landet. Vi finner ingen holdbare kulturpolitiske begrunnelser for å overføre statens finansieringsansvar til fylkeskommunene på et område hvor politisk makt allerede er delt mellom tre forvaltningsnivåer, og hvor den kunstfaglige beslutningsmyndigheten allerede er desentralisert til selvstendige institusjoner med kunstneriske ledere på åremål.

Lønns- og priskompensasjon

Over 80 pst. av lønnskostnadene til musikk-  og scenekunstinstitusjonene er knyttet direkte til kunstnerisk produksjon, jf. fig. 1. NTO understreker derfor viktigheten av reell lønns- og priskompensasjon som gjør det mulig for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere å holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet, uten at dette går utover den kunstneriske aktiviteten og tilbudet til publikum. 

De siste årenes manglende pris- og lønnskompensasjon utgjør en samlet reduksjon i tilskuddet på nærmere 60 millioner kroner for NTOs medlemsvirksomheter. I tillegg kommer den ytterligere økningen i den lave momssatsen til 12 pst., en økning som innebærer betydelige merkostnader knyttet til transport og overnatting særlig for de turnerende virksomhetene. På kort sikt kan den tellbare effekten av svekkede rammer til en viss grad kamufleres gjennom tilpasninger av repertoar og ressursbruk. På lengre sikt får en slik tilpasning betydelige konsekvenser for kvaliteten og mangfoldet i innholdsproduksjonen.

Fig. 1. Fordeling av lønnskostnader* i NTOs medlemsvirksomheter** 2016

Kunstnerisk produksjon
(kunstnerisk, teaterteknisk, plan/produksjon)

80,1 %

Kommunikasjon

7,2 %

Administrasjon

9,3 %

Drift

3,4 %

*Inkluderer lønn, honorar og vederlag
**Omfatter de produserende virksomhetene som lønner kunstnere direkte.
 

God institusjonsøkonomi betyr god kunstnerøkonomi

NTO minner om at god institusjonsøkonomi er avgjørende for å sikre og skape arbeidsplasser for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere.  Innenfor musikken og scenekunsten er de offentlig finansierte institusjonene de viktigste arbeidsgiverne for kunstnerne. Det betyr at etterspørselen etter kunstnerisk arbeidskraft og arbeidsvilkårene for kunstnerne i høy grad påvirkes av disse virksomhetenes økonomiske rammer.

Infrastrukturen for frittstående kompanier og ensembler

Et av de viktigste virkemidlene for å bedre produksjons- og formidlingsvilkårene for frittstående kompanier og ensembler er å styrke de tre programmerende teatrene Black Box teater, BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden, samt Norsk Scenekunstbruk. Samtidig er musikk- og scenekunstlandskapet preget av stadig mer samarbeid og ressursdeling også mellom de produserende institusjonene og frittstående kompanier, ensembler og enkeltkunstnere. Den samlede institusjonsøkonomien er således avgjørende viktig for produksjons- og formidlingsvilkårene innenfor hele musikk- og scenekunstbransjen.

Bygg for kvalitet og for publikum

Gode produksjons- og formidlingslokaler er helt nødvendig for å sikre kvalitet i innholdet og bred formidling, og vi ber om at Kulturdepartementet er oppmerksom på store etterslep i nødvendige investeringer i den kulturelle infrastrukturen. Det er både behov for nye bygg og for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler. 

Internasjonaliering

Vi ser frem til at kulturmeldingen omfatter en helhetlig gjennomgang og avklaring av det politiske og forvaltningsmessige ansvaret for internasjonalt samarbeid. Mål og prinsipper må tydeliggjøres og musikk- og scenekunstinstitusjonene i større grad tenkes inn i politikkutformingen. Kulturdepartementet må komme sterkere på banen, og det må utformes en kunstpolitikk for internasjonalisering med kvalitet og ytringsmangfold som overordnede mål. Samtidig må Utenriksdepartementet i større grad anerkjenne musikk- og scenekunstinstitusjonene som ressurser i Norgesprofileringen. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for en slik gjennomgang, har NTO fått utført en kartlegging av NTO-medlemmenes internasjonale ambisjoner og virksomhet, samt behov for virkemidler som kan styrke det internasjonale samarbeidet og legge til rette for at institusjonene kan realisere sine ambisjoner. 

Digital distribusjon

NTO foreslår at det etableres en særskilt tilskuddsordning for digital distribusjon og formidling innenfor musikk og scenekunst. Hensikten er å stimulere institusjonenes eget forsøks- og utviklingsarbeid som kan komme hele feltet til gode gjennom erfarings- og kompetanseutveksling.

Koordinert kunst- og utdanningspolitikk

Et bredt kompetansebegrep forankret i skolens dannelsesoppdrag må også innebærer en styrking av mottakersiden i kunsten gjennom et løft for de humanistiske og estetiske fagene som en essensiell del av allmenndannelsen Samtidig må kvaliteten i de estetiske fagene, herunder musikkfaget, styrkes i hele utdanningsløpet for å sikre at utøvere utdannet i Norge kan hevde seg i et globalt arbeidsmarked preget av stor konkurranse og høye kvalitetskrav.

Privat finansiering

NTO er positiv til tiltak som kan styrke det samlede finansieringsgrunnlaget for kultursektoren og oppfordrer til en prinsipiell diskusjon om statens mål og virkemidler for å fremme privat finansiering.  Det er viktig at politikkutformingen også på dette området er basert på kunnskap om situasjonen i Norge, og at nye ordninger som gaveforsterkningen evalueres.

LES HELE INNSPILLET HER.

Publisert: 13.06.2018 Oppdatert: 14.06.2018

Relaterte artikler