Høringsuttalelse til kulturkomiteen om statsbudsjettet for 2019

Det ligger ingen effektiviseringsgevinst i å kutte i rammetilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonene for å prioritere særskilte tiltak. Når musikerstillinger holdes vakante, produksjonsnivået senkes, teatre endrer repertoarpolitikken og tilbudet i distriktene reduseres, får samfunnet snarere mindre igjen for de offentlige investeringene i kultursektoren. Dette er hovedbudskapet i NTOs skriftlige høringsuttalelse til statsbudsjett for 2019.

Løvestatuen foran Stortinget
Foto: Stortinget

NTO sendte 16. oktober 2018 sin høringsuttalelse om Prop. 1 S (2018-19) til Stortingets familie- og kulturkomité. I uttalelsen viser vi til at det totale kulturbudsjettet i regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2019 får en nominell økning på 4,5 prosent. Rammetilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonene reguleres derimot kun med i underkant av 2,4 prosent, noe som innebærer en realnedgang for femte år på rad.

NTO anmoder derfor om reell lønns- og priskompensasjon slik at det blir mulig for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere å holde tritt med lønnsutviklingen i samfunnet, uten at dette går utover institusjonenes kunstneriske aktivitet og tilbudet til publikum. Den akkumulerte effekten av underkompensasjon for lønns- og prisvekst har med dette budsjettet kommet opp i nærmere 70 millioner kroner for NTOs medlemsvirksomheter.

Språklig endring og betimelige økninger

Vi registrerer imidlertid med optimisme en språklig endring i kulturbudsjettet. Kunsten og kulturen beskrives som en forutsetning for en opplyst offentlighet og en investering i demokratiet og allmenndannelse. Samtidig anerkjennes kulturinstitusjonene som viktige fundament i det profesjonelle kulturlivet, og det understrekes at disse virksomhetene skal ha forutsigbare rammevilkår, som bidrar til kunstnerisk utvikling og kvalitet.

Vi er også fornøyd med at enkelte av NTOs medlemmer får betimelige økninger og midler til gode tiltak, samtidig som blant annet avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond foreslås styrket og turnénettverket Dansenett Norge får midler til en varig etablering.

Rammetilskuddet – en ubyråkratisk tilskuddsordning

I de fleste tilfellene utgjør imidlertid denne økningen vesentlig mindre enn den akkumulerte underkompensasjonen for lønns- og prisvekst.

I realiteten er de fleste økningene i kulturbudsjettet finansiert av kutt i rammene til institusjonene. Vi vil understreke at rammetilskuddet er en høyst effektiv tilskuddsordning som sikrer at offentlige midler kanaliseres direkte til kunstnerisk virksomhet uten unødvendig byråkrati og mellomledd.

Det er liten tvil om at gode politiske modeller og veksten i bevilgningen til kulturformål etter tusensårskiftet har bidratt til den sterke utviklingen i musikk- og scenekunstbransjen. I dag er bransjen preget av høye kvalitetsambisjoner og betydelig anerkjennelse også internasjonalt, bredt uttrykksmangfold og utbredt samarbeid og ressursdeling som også kommer det øvrige kulturlivet til gode. Publikumsoppslutningen er jevnt høy til tross for den store økningen i konkurrerende tilbud. Og god økonomistyring og ressursutnyttelse er vel dokumentert i de periodiske institusjonsevalueringene.

Utnyttelse av det kunstneriske potensialet

Det er derfor viktig å merke seg at det ikke ligger noen effektiviseringsgevinst i å kutte i rammetilskuddet for å prioritere særskilte tiltak. Snarere får samfunnet mindre igjen for de offentlige investeringene i kultursektoren fordi institusjonene ikke fullt ut får utnyttet verken det kunstneriske potensialet eller formidlingspotensialet.

Vi vet allerede at musikerstillinger holdes vakante, og at musikere kompenseres med fritid i stedet for med økonomi ved avvik på arbeidstids- og turnebestemmelser. Vi erfarer at teatre avvikler faste skuespillerstillinger og setter opp en større andel monologer eller forestillinger med færre skuespillere enn manus tilsier. Vi vet også at levende musikere hyppigere erstattes av innspilt musikk, at verdifulle samarbeidsprosjekter avvikles og at turnerende virksomheter må gå ned i antall spillesteder slik at tilbudet i distriktene reduseres.

Forenklet kulturmoms er godt effektiviseringstiltak

NTO mener at et godt effektiviseringstiltak derimot ville være å fjerne dagens momsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst, og innlemme disse områdene i avgiftssystemet med lav sats. En slik lovendring vil bidra til betydelig forenkling, et mer enhetlig regelverk for kultursektoren og lavere administrative kostnader. Samtidig må den lave momssatsen holdes nede for å unngå å svekke rammene ytterligere særlig for de turnerende virksomhetene.

Internasjonalisering

Foreningen anmoder også familie- og kulturkomiteen om at regjeringens foreslåtte reduksjon på nærmere 4 millioner kroner i avsetningen til næringsfremme, informasjon- og kulturformål på Utenriksdepartementets budsjett reverseres og at avsetningen styrkes. Kuttet rammer ikke bare reisestøtteordningene, men også utenriksstasjonene, som er særlig viktige for de institusjonene som etter hovedregelen ikke har tilgang til de søkbare tilskuddsordningen.

Les mer i vår høringsuttalelse Familie- og kulturkomiteens høring om statsbudsjettet her.
Vi møter også til muntlig høring i Stortingets familie- og kulturkomité 22. oktober.

Publisert: 17.10.2018 Oppdatert: 18.10.2018

Relaterte artikler