Overordnet innspill til ny kulturmelding

Skal kulturmeldingen få noen verdi, må den baseres på kunnskap og fakta. Musikk- og scenekunstbransjen er i sterk utvikling, med jevnt høy publikumsoppslutning og betydelig anerkjennelse også internasjonalt. Det er samtidig en utfordring at en i all hovedsak velfungerende bransje i så stor grad er utsatt for myteproduksjon, og vi ser frem til at kulturmeldingen kan bidra til et mer innsiktsfullt kulturpolitisk ordskifte, skriver vi i vårt første overordnede innspill til kulturmeldingen.

Forestillingsbilde av mann med sigarettt og øretelefoner (kun hodet i mørke omgivelser)
«1950 – Spionen», Statsteatret (foto: Statsteatret)

NTO har 15. februar 2018 sendt sitt første overordnede innspill til den varslede kulturmeldingen. Foreningen har også igangsatt utredninger som ferdigstilles senere denne våren og kommer tilbake med et mer omfattende innspill så snart dette er ferdigstilt og diverse tallmateriale er oppdatert.

Vi understreker i innspillet at et hovedspørsmål for kulturmeldingen må være hvordan man kan bygge sterke rammeverk rundt kulturinstitusjonene som selvstendige, demokratiske fellesarenaer for refleksjon, meningsdannelse og kulturell og menneskelig innsikt. Målet for kulturpolitikken må være å bygge ordninger som sikrer slike institusjoner som tåler skiftende politiske klima. Dette overordnede målet må også legges til grunn for vurderingen av ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene.

Offensiv satsing på kultur

En viktig begrunnelse for kulturpolitikken er statens overordnende ansvar for oppbygging av et offentlig ytringsrom. Sammen med skolen, universitetene og mediene utgjør kulturinstitusjonene ytringsfrihetens infrastruktur, og i henhold til Grunnlovens § 100 har staten en forpliktelse til aktivt å sikre og legge til rette for de institusjonene som utgjør denne infrastrukturen for fri ytring.

NTO mener på denne bakgrunnen at kulturmeldingen må skrives slik at man om 20 år kan snu seg tilbake og si at vi har satset offensivt for å sikre kunstens og kulturens fundamentalt viktige rolle i samfunnet.

Kulturdepartementets kjerneansvar

Vi peker i innspillet på at kulturmeldingen må ta utgangspunkt i det som er kulturdepartementets kjerneansvar og som ikke kan gjøres til delansvar i noe annet departementet – nemlig å sikre forutsigbare rammer for den grunnleggende, langsiktige kunstneriske utviklingen og nyskapingen.

Like fullt må meldingen løfte frem kulturens gjennomgripende betydning i samfunnet og ansvarliggjøre andre departement, slik at satsinger med eksterne politiske mål ikke belastes kulturdepartementet.

Allmenndannelsen

Kulturdepartementets viktigste alliansepartner i arbeidet med en ny kulturmelding må etter vårt syn likevel være kunnskapsdepartementet. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre felles referanserammer og like muligheter for å ta del i den ytringskulturen som ligger til grunn for et opplyst og velfungerende samfunn, er å styrke mottakersiden i kunsten. Dette må begynne i skolen som en unik fellesarena. Samtidig må kulturpolitikken og mediepolitikken sees i sammenheng.

Må baseres på fakta

Vi mener også at skal kulturmeldingen få noen verdi, må den baseres på kunnskap og fakta. Musikk- og scenekunstbransjen er i sterk utvikling – med jevnt høy publikumsoppslutning til tross for en stor økning i konkurrerende tilbud, høye kvalitetsambisjoner og betydelig anerkjennelse også internasjonalt – og med god ressursutnyttelse vel dokumentert i de periodiske institusjonsevalueringene.

Det er likevel en betydelig utfordring at en i all hovedsak velfungerende bransje i så stor grad er utsatt for myteproduksjon, og vi ser frem til at kulturmeldingen kan bidra til et mer innsiktsfullt kulturpolitisk ordskifte.

Vi er kjent med at Enger-utvalgets kulturutredning vil tjene som et sentralt kunnskapsgrunnlag for kulturmeldingen. Dette er på mange måter et solid dokument med særlig viktige refleksjoner om kulturpolitikkens berettigelse og ytringskultur som vi i vårt innspill oppfordrer kulturdepartementet til å bygge videre på. Men uheldige formuleringer og unyanserte beskrivelser av musikk- og scenekunstlandskapet har også dessverre gitt opphav til myteproduksjoner og konstruerte motsetninger mellom aktører i bransjen.

Det er derfor viktig at kulturmeldingen gir et riktig bilde av institusjonenes rammevilkår og hva de offentlige bevilgningene til institusjonene går til. Vi vet fra før at institusjonsøkonomiens innvirkning på kunstnerøkonomien er betydelig. Det må være et mål å beskrive hvordan dette henger sammen, og hvilken betydning institusjonene har for de frittstående kompaniene og ensemblenes produksjons- og formidlingsvilkår, samt for det øvrige kulturlivet.

NTO har tidligere frembragt tall som viser at teatrenes og orkestrenes økonomi i all hovedsak er knyttet direkte til kunstnerisk produksjon, mens en marginal andel av lønnskostnadene er knyttet til ren administrasjon. Vi kommer tilbake med nærmere beskrivelser og oppdaterte tall som også beskriver institusjonsøkonomiens betydning for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere. NTO har også initiert en kartlegging av samarbeid, ressurs- og kompetansedeling med tilhørende pengestrømmer innenfor musikk- og scenekunstområdet. 

LES INNSPILLET HER.

Publisert: 19.02.2018 Oppdatert: 13.08.2018

Relaterte artikler