NTO til høring om kulturmeldingen

NTOs styreleder Hans Antonsen og direktør Morten Gjelten møtte i dag til høring i Stortingets familie- og kulturkomité om den nye kulturmeldingen. – Vi ser at det er stor fare for at målet om mest mulig likeverdig kulturtilbud svekkes, var blant innspillene de fremmet. Les videre hva de sa her.

Frontalbilde av Morten Gjelten og Hans Antonsen inne i høringssalen foran en storskjerm.
Morten Gjelten og Hans Antonsen i høring om kulturmeldingen

NTOs styreleder Hans Antonsen sa i den åpne høringen som familie- og kulturkomiteen holdt på Stortinget 18. februar om Kulturens kraft - Kulturpolitikk for framtida (Meld. St. 8 (2018-2019)) at NTO er godt fornøyd med kulturmeldingens hovedgrep om å forankre kulturpolitikken i Grunnloven, og om å anerkjenne kunst som viktige frie og samfunnsbyggende ytringer. Meldingen slår med dette fast at de kunstneriske ytringene og dermed kunst- og kulturinstitusjonene er omfattet av det statlige ansvaret for å sikre en åpen og opplyst offentlig samtale.

– Dette har NTO arbeidd for lenge. Men den som forankrar kulturpolitikken slik, må også forplikte seg, presiserte Antonsen og pekte på at regjeringen unnlater å ta konsekvensene av sitt nye syn på to sentrale områder, både når det gjelder økonomi og ansvarsdeling:

– Aldeles ureflektert er det i meldinga limt inn nokre defensive formuleringar om at kulturlivet framover må rekne med å klare seg med mindre offentlege investeringar, sa han.

– Det gjeld å sjå seg rundt, fortsatte han. – Alle ser ned i ein skjerm. Aleine framveksten av sosiale media, kontrollert av nokre få amerikanske selskap – som globalt og så fort forandrar måten menneske møter, eller ikkje-møter, kvarandre på – er argument godt nok for ei større offentleg satsing på kunst og kulturlivet, som frie møteplassar for kritisk refleksjon og herredømmefri dialog.

NTOs direktør Morten Gjelten viste på sin side til at regjeringen også fremstår som inkonsekvent når det gjelder Kulturmeldingens tanker om regionalisering, og at dette ikke henger sammen med det ansvaret staten har og meldingen beskriver.

– I hele Norge skapes det i dag scenekunst og musikk av meget høy kvalitet i institusjoner som allerede er desentraliserte. Denne utviklingen har skjedd under stabile, forutsigbare rammebetingelser, presiserte han.

– Staten har tatt hovedansvaret, men delt ansvaret med fylkeskommuner og kommuner. Det har spredt makt og skapt et fritt rom teatre og orkestre trenger.

Gjelten pekte på at dette systemet har vært vellykket, sett fra et kulturpolitisk ståsted. Videre pekte han på at NTO selvsagt er for en bedre dialog mellom tilskuddspartene, men at foreningen sterkt vil advare mot at finansieringen av scenekunst og musikk endres uten en kulturpolitisk begrunnelse.

– Prosessen er også uklar. Vi ser at det er stor fare for at målet om mest mulig likeverdig kulturtilbud svekkes. Stortinget har vedtatt dagens ordning. Stortinget bør ta styring også på denne viktige prosessen, understreket han.

Hans Antonsen avsluttet med å vise til kunstens betydning: – Kunst verkar, kraftig og direkte. Men kunsten må vere fri. Vi spør derfor om det er klokt å ha så mange som ni mål for kulturpolitikken. Det kan vatne ut kvalitetsmålet, og skape hemmande bindingar for institusjonane.

Han pekte på at frie institusjoner er et av de viktigste tiltakene for å verne demokratiet mot det presset som nå bygger seg opp:

– Lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand er eit godt tiltak, men det må vere for å verne dei frie ytringane som kunsten er. Det må ikkje kome som eit reparasjonstiltak for uklare regionale kompromissløysingar, avsluttet han.

SE OPPTAK AV HØRINGEN HER. 
(NTO starter kl. 11.38.)

Publisert: 18.02.2019 Oppdatert: 21.10.2019

Relaterte artikler