Forventninger foran et blått kulturbudsjett

NTOs styreleder Bernt Bauge skriver i Dagsavisen fredag 15. august om forventninger til høstens statsbudsjett og institusjonenes egne grep for å styrke fundamentet for fremtiden. Han trekker blant annet frem den økte formidlingsinnsatsen som har funnet sted ved musikk- og scenekunstinstitusjonene de siste årene - Vi bør heie litt på de institusjoner som de senere år har maktet å styrke sitt støtteapparat marginalt, skriver han.

Bernt Bauge, styreleder i NTO
Foto: Magnus Skrede

Dagsavisen.no 15.08.2014:

Med ny regjering er vi er mange som spør oss selv om vi står ved en skillevei i kulturpolitikken og hva den bebudede frihetsreformen vil bety i praksis for teatrene og orkestrene. Spørsmålet er bl.a. om det blir mindre stat og mer privat, om vi kan forvente en fortsatt stø kurs i den norske kulturpolitikken - som det tradisjonelt har vært bred enighet om på Stortinget. Selve syretesten blir fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober. La meg få lov å legge en optimisme til grunn for hva vi kan ha i vente. Jeg har tro på at den nye regjeringen ønsker å videreføre satsningen på kulturområdet som et viktig offentlig ansvarsområde. Jeg har tro på fortsatt stabile og forutsigbare rammebetingelser for teater- og orkesterinstitusjonene også i årene fremover. Vi må likevel ikke være så naive at vi tror at dette vil komme av seg selv. Institusjonene må også selv ta grep for å styrke fundamentet for fremtiden.

 «Ved teatrene går i gjennomsnitt kun syv % av lønnskostnadene med til ren administrasjon og fem % til drift. Ved orkestrene er de samme tall henholdsvis fem % og under en %.»

Økt formidlingsinnsats

Ved teatrene går i gjennomsnitt kun syv prosent av lønnskostnadene med til ren administrasjon og fem prosent til drift. Ved orkestrene er de samme tall henholdsvis fem prosent og under en prosent. Dette er objektivt sett slett ikke høye tall, tvert om. Ofte er det i tillegg den begrensete bemanning rundt de kunstneriske prosjektene i form av teknisk støtte, planlegging og produksjon som hindrer en større utnyttelse av det kunstneriske og formidlingsmessige potensialet. Vi bør heie litt på de institusjoner som de senere år har maktet å styrke sitt støtteapparat marginalt. For skal man strebe etter et mer differensiert publikum, forutsetter dette en profesjonalisering og styrking av stab. I en tid der kunstinstitusjonene tar et ansvar for å kompensere for den sviktende satsningen på estetiske fag i skolen, øker kravet til formidlingsinnsats. Det er for eksempel snart bare gjennom symfoniorkestrenes eget formidlingsprogram at barn og unge får et levende møte med klassisk musikk i grunnskoleløpet. Statsråden har nylig fått på sitt bord rapporten «Det muliges kunst» fra et ekspertutvalg som tilrår en rekke tiltak for en helhetlig og koordinert innsats mellom utdannings- og kultursektoren. Det er viktig at denne rapporten blir fulgt opp. Her kan vi gjøre en jobb. For samtidig som konkurransen om publikums tid har økt betraktelig, med en sterk vekst i det samlede kulturtilbudet, har publikumstallene ved teatrene og orkestrene økt gjennom kulturløftperioden, fra ca 2,1 mill. i 2005 til ca 2,5 mill. i 2013 (i sammenlignbare tall: 2,3 mill.).

«Samtidig som konkurransen om publikums tid har økt betraktelig, har publikumstallene ved teatrene og orkestrene økt gjennom kulturløftperioden.»

Insentiver for sponsorer

Det som derimot beklageligvis har gått nedover, er gave- og sponsorinntektene. Siden finanskrisen i 2008 har det vært en realnedgang på nærmere tredve prosent. Midlene er dessuten ujevnt fordelt. I høy grad er de konsentrert om de største teatrene og orkestrene i Oslo, Bergen og Stavanger. Sponsormarkedet er lite og vanskelig tilgjengelig for størsteparten av sektorens institusjoner. Og det er konjunkturutsatt. Men det er samtidig slik at private sponsorer og givere er mer enn velkommen som partnere – som supplement til det offentliges innsats. Den tid er for lengst forbi da teatersjefer holdt seg for nesen ved lukten av private penger. Jeg er selv blant de mange som har erfaring for at samhandling med private aktører både styrker publikumstilfanget og forankringen i samfunnet rundt oss. Og private samarbeidspartnere kan også stimulere til nytenkning og dyrke frem nye prosjekt. Sektoren er gjerne med på å diskutere insentivordninger som kan stimulere til økt samarbeid med private givere og sponsorer, og det er vel rimelig grunn til å forvente nyheter fra Regjeringen på dette området til høsten.

«Private sponsorer og givere er mer enn velkommen som partnere – som supplement til det offentliges innsats.»

Jeg er likevel skeptisk til en tenkning der private midler skal kunne redusere avhengigheten av offentlig finansiering, ikke minst med tanke på statistikken som nevnt. Jeg stiller også spørsmål ved hvorvidt dette i seg selv skulle bidra til større frihet, slik regjeringen synes å hevde. Offentlig støtte som sikrer forutsigbare rammevilkår er selve forutsetningen for at institusjonene skal kunne konsentrere seg om kjernevirksomheten og sikre uttrykksmangfoldet, snarere enn at denne støtten innebærer en frihetsbegrensning.

Forutsigbare rammevilkår

Det viktigste elementet i statens bevilgninger er å sikre reell kompensasjon for forventet pris- og lønnsutvikling. Dette er vesentlig for institusjonenes muligheter for godt og langsiktig arbeid. Musikk- og scenekunstinstitusjonene er og vil forbli ekstremt personalintensive virksomheter. Med den generelle lønnsveksten i samfunnet de senere årene har økningen i bevilgningene for flere institusjoner ikke vært tilstrekkelig til å dekke opp for kostnadsveksten. Og enda viktigere: Det har tegnet seg et stadig tydeligere bilde av at dagens pensjonsavtaler skaper en alvorlig økonomisk situasjon. Vi kan ikke sitte rolig og se dette utvikle seg i retning avgrunnen. NTO arbeider derfor nå aktivt for en snarest mulig endring av pensjonsordningen innen sektoren. Dette innebærer i praksis mest sannsynlig en endring fra ytelsespensjonsordning til en innskuddsbasert pensjonsordning og derigjennom få kontroll over fremtidig kostnadsbilde og etablere et bærekraftig kostnadsnivå.

«NTO arbeider aktivt for en snarest mulig endring av pensjonsordningen innen sektoren.» 

Ansvarlig eierskap

NTO har hele tiden understreket at det hviler et betydelig ansvar på tariffpartene for å ta eierskap til dette problemet. Jeg legger til grunn at dette ansvaret også er oppfattet og akseptert på arbeidstakersiden. Samtidig vil Kulturdepartementet som eier og/eller som tilskuddspart være en helt nødvendig bidragsyter i arbeidet med å finne løsninger. Dette innebærer etter vårt syn at staten snarest signaliserer vilje til bl.a. å ta et ansvar for de allerede opparbeidete forpliktelser i den nåværende pensjonsordningen. Pensjonssaken løses ikke kun ved en ny avtale mellom de to tariffpartene. Vi må også unngå at institusjonene i flere ti-år fremover skal måtte bære på en tung pensjonsgjeld som følge av den opptjening som alle sektorens ansatte tar med seg videre også etter at en ny ordning trer i kraft. Først gjennom en slik medvirkning fra tre ansvarlige parter vil vi kunne etablere en reell bærekraftig og fremtidsrettet løsning for teatrene og orkestrene. Vi må unngå at pensjonsbomben smeller. Kulturministeren har her en viktig oppgave som minerydder. Den jobben er muligens kjedelig, men den er svært viktig! Vi ser frem til høstens budsjettfremlegg med spenning og forventning.

Bernt Bauge
Styreleder i Norsk teater- og orkesterforening og administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester

En annen versjon av innlegget er blitt publisert på Scenekunst.no 18.06.2014.

Publisert: 15.08.2014 Oppdatert: 15.08.2014