Økende publikumstall og profesjonell drift

Effektiv ressursutnyttelse inngår i dagens mål- og resultatstyring, og vurdering av ressursutnyttelsen inngår også som en vesentlig del i de periodiske evalueringen. Disse kan være nyttig lesning for forskere som ønsker å styrke sin egen innsikt i så vidt komplekse virksomheter som teatrene, skriver Morten Gjelten i Aftenposten 6. juni i et tilsvar til Bård Kleppe og Knut Løyland fra Telemarksforsking. Et kortere svar sto også på trykk 5. juni.

Foto: Bjørn Moe

Aftenposten.no 6. juni 2014:

 

I ”Viten”-spalten i Aftenposten 27. mai hevder Bård Kleppe og Knut Løyland fra Telemarksforsking at teatrene mottar en stadig større andel av kulturbudsjettet uten at publikumstallene har økt. Med henvisning til en studie om kostnadsutviklingen i teatrene fra begynnelsen av 1970-tallet frem til 1999, mener de at en betydelig del av utgiftsøkningen ”skyldes forhold som forskerne ikke hadde informasjon om”. Fra dette trekker de den enkle, ubegrunnede slutningen at utgiftsøkningen for en stor del skyldes ineffektiv drift og spår en fortsatt ”effektivitetsreduksjon” kombinert med økte lønnskostnader.

Tynt forskningsbelegg

Paradoksalt nok innrømmer forskerne at de ikke vet nok til å kunne underbygge en såpass bastant påstand. 

Vi vet derimot en hel del. Vi vet at bevilgningsøkningen til teatrene i Kulturløftperioden primært har gått til lønns- og priskompensasjon, slik man kan lese av gjennomgangen av statsbudsjettene i vårt innspill til Enger-utvalget. Og vi registrerer at forskerne er innforstått med at de ansatte ved teatrene bør ha den samme lønnsutviklingen som i samfunnet for øvrig. Utover lønns- og priskompensasjon har bevilgningsøkningen først og fremst gått til økte pensjonskostnader, påkrevde investeringer i bygg og vedlikehold og i noen tilfeller til styrket kunstnerisk aktivitet og formidling.

Administrativt og teknisk støtteapparat

Teatrene har også klart å sette inn noe mer ressurser i det administrative og tekniske støtteapparatet.  Er det dette Kleppe og Løyland sikter til når de mener at effektiviteten synes å være ”ytterligere redusert”? Eller anerkjenner de at det administrative og tekniske støtteapparatet består av funksjoner som sikrer nødvendig spisskompetanse og bidrar til kvalitet og profesjonalitet i alle ledd fra produksjon til formidling? En gjennomgang av antall årsverk ved de største teatrene i perioden 2005-2012 viser uansett at andelen mellom kunst- og kulturfaglige årsverk, administrative, og tekniske årsverk har vært tilnærmet stabil, med en svak økning i andelen kunst- og kulturfaglige årsverk.

Dette er tall som følger departementets rapporteringsmal, og det må understrekes at personalkategoriene er unyanserte. I begrepene administrative og tekniske årsverk skjuler det seg en rekke ulike fagfunksjoner. Fordelingen av lønnskostnader på ulike driftsfunksjoner ved de største teatrene i 2012 viser at i gjennomsnitt 79 pst. av lønnskostnadene ved teatrene går med til de tre funksjonene kunstnerisk, teknisk og plan/produksjon. Dette er funksjoner som er nødvendige for og som inngår direkte i produksjonen av en forestilling. I gjennomsnitt går 9 pst. av lønnskostnadene med til kommunikasjon, 7 pst. til administrasjon og 5 pst. til drift.

Teatrene er underadministrerte virksomheter, og ofte er det begrenset bemanning rundt de kunstneriske prosjektene i form av teknikere og plan/produksjonsmedarbeidere som hindrer en større utnyttelse av det kunstneriske potensialet. Samtidig øker forventningene til profesjonell formidling og ekstern relasjonsbygging. Foruten å være viktige kunstprodusenter og formidlere, spiller særlig de største teatrene også en uvurderlig rolle i å videreføre og videreutvikle kvaliteten i teatrets profesjonelle fag, herunder fag som det ikke finnes utdannelser for utenom teatrene selv.

Økende publikumstall

Videre vet vi at publikumstallene for teatrene har økt med 18 pst. siden 2005, slik publikumsstatistikken for teatrene viser. Teaterbesøket har altså ikke gått ned slik Aftenpostens overskrift tilsier, men opprettholdes til tross for økende konkurranse om publikums tid. Det er heller ikke slik at enhver bevilgningsøkning har som mål å øke publikumstallene. Like så godt kan det handle om kunstnerisk utvikling og annet som ikke gir seg utslag i tellbare størrelser.

Krav om effektiv ressursutnyttelse

Forskerne etterlyser en kulturpolitikk som omfatter krav til effektivitet. Vi kan opplyse om at effektiv ressursutnyttelse inngår i dagens mål- og resultatstyring, og at teatrene hvert år rapporterer om tiltak for å nå dette målet. For å få større innsikt i hvert enkelt teaters egenart og utvikling over tid, er det også innført periodiske evalueringer hvor vurdering av ressursutnyttelsen inngår som en vesentlig del.  Evalueringene kan være nyttig lesning for forskere som ønsker å styrke sin egen innsikt i så vidt komplekse virksomheter som teatrene.

I rapporteringer og evalueringer kommer det frem at viktige tiltak som kan ha effekt på ressursutnyttelsen er mer fleksible arbeidstidsordninger, samt mer systematisk bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid.  Rammene for dette dannes imidlertid både av tariffavtaler og lovverk, og ethvert mål om effektiv arbeidstidsutnyttelse må alltid avveies i forhold til krav om et forsvarlig arbeidsmiljø.

Forskningskvalitet

NTO deler bekymringen over kostnadsveksten i de store institusjonene som befinner seg i en alvorlig økonomisk situasjon på grunn av raskt voksende pensjonskostnader. Vi er enige i at det bør fremskaffes mer kunnskap som både kan styrke virksomhetenes beslutningsgrunnlag og bidra til en mest mulig treffsikker kulturpolitikk. Like viktig er det at forskningen holder tilstrekkelig høy kvalitet er basert på inngående innsikt i praksisfeltet.

Vi håper regjeringens satsing på kultursektorforskning på sikt vil bidra til rekruttering av nye talenter og et større mangfold av kompetente forskerstemmer som kan konkurrere om fremtidige midler.

Morten Gjelten
Direktør, Norsk teater- og orkesterforening

Publisert: 06.06.2014 Oppdatert: 24.06.2014