NTOs innspill til utredning om kunstnerøkonomi

NTO leverte den 15. august sitt innspill til regjeringens varslede utredning om kunstnerøkonomi. Vi viser i innspillet til musikk- og scenekunstinstitusjonenes betydning for ulike kunstnergruppers inntektsgrunnlag og arbeidsvilkår, både som arbeidsgivere for ansatte i faste stillinger og i tidsavgrensede engasjement, og som viktige oppdragsgivere for frilanserne. Vi peker også på at et nett av ulikeartede, autonome institusjoner landet rundt bidrar til å sikre kontinuitet i arbeidsmulighetene for kunstnere også utenfor de største byene.

Vigdis Moe Skarstein skal lede utredningen (foto: Nasjonalbiblioteket).

NTO leverte den 15. august 2014 sitt innspill til regjeringens varslede utredning om kunstnerøkonomien. Utredningen ledes av forhenværende nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og skal innhente informasjon om kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag og vurdere tiltak som kan bidra til å styrke næringspotensialet og etterspørselsperspektivet for kunstnere. Den skal munne ut i en rapport som skal leveres Kulturdepartementet 1. desember 2014.

Les en oppsummering av vårt innspill her:

Institusjonenes betydning for kunstnernes arbeidsvilkår

Innenfor scenekunsten og musikken er teatrene og orkestrene de viktigste arbeidsgiverne for kunstnerne og blant de viktigste oppdragsgiverne for frilanserne. Etterspørselen etter kunstnerisk arbeidskraft og produksjoner påvirkes i høy grad av disse virksomhetenes økonomiske rammer. Samtidig øker stadig samvirket mellom institusjonene og selvstendige kompanier og kunstnere, og betydelige ressurser kanaliseres til samarbeidsproduksjoner, co-produksjoner og gjestespill. Videre er symfoniorkestrenes musikerressurser en del av eksistensgrunnlaget for flere av de profesjonelle musikkensemblene.

Kunstnere bor mer sentralisert enn resten av befolkningen og flest bor i Oslo-området. Dagens infrastruktur med ulikeartede, autonome musikk- og scenekunstinstitusjoner landet rundt bidrar til å sikre lokalt forankret produksjon og kontinuitet i arbeidsmulighetene for kunstnere også utenfor hovedstadsområdet og de største byene. Denne infrastrukturen er også med på å sikre desentraliserte kunstfaglige beslutninger slik at flere kvalitetsforståelser er i spill og uttrykksmangfoldet styrkes.

Den varslede utredningen skal «vurdere etablering av system som i større grad betaler kunstnerne for kunstproduktet, ikke i forkant for å produsere kunst». Et viktig tiltak i så henseende er å styrke det programmerende formidlingsleddet, slik at kunsten som blir produsert kan vises flere ganger og nå et større publikum. Samtidig kan en styrking av de programmerende teatrenes co-produksjonsmidler legge til rette for at de kan bidra enda sterkere til initiering og finansiering av prosjekter for turnering i inn- og utland.

En styrking av Norsk scenekunstbruk kan også bidra til økt etterspørsel etter kompanienes produksjoner. Ved å utvide Scenekunstbrukets refusjonsordning for formidling av kompanienes produksjoner innenfor Den kulturelle skolesekken (DKS) til også å gjelde formidling av forestillinger utenom DKS, vil man kunne innlemme kulturhusene i samarbeidet med det eksisterende fylkesnettverket og deres kommuner.

Skuespiller- og danseralliansen

Skuespiller- og danseralliansen bør etableres som et permanent tiltak og utvides med et større antall frilansdansere- og skuespillere.

Ordninger under Kulturfondet og stipendordningene

Antall kunstnere har økt kraftig de siste tiårene, og den sterke rekrutteringsveksten har ført til et stadig økende press på de kulturpolitiske støtteordningene. I dette perspektivet mener vi at Enger-utvalget løfter frem en interessant problemstilling når de tar til orde for å spisse kvalitetskriteriene i stipendordningene og støtteordningene under Kulturfondet, og konsentrere midlene om færre søkere i stedet for at økninger brukes til å innvilge flere søknader.

Utdanningstilbud og kompetansebehov

Den sterke veksten i antall kunstnere skyldes i hovedsak flere utdanningsmuligheter i Norge, kombinert med en tilrettelegging for at flere studenter skal kunne velge utdannelsestilbud i utlandet. Vi mener det er behov for en nærmere utredning av forholdet mellom høyere utdanningstilbud og kunstfaglige kompetansebehov, som også fanger opp estetiske perspektiver og analyser av innhold og kvalitet. Mer kunnskap om dette forholdet er viktig for å styrke utdanningenes beslutningsgrunnlag for videre utvikling av tilbudene og  myndighetenes grunnlag for utforming av rammevilkårene for høyere kunstutdannelse.

LAST NED HELE INNSPILLET HER.

Publisert: 19.08.2014 Oppdatert: 05.05.2016

Relaterte artikler