NTOs høringsuttalelse til Kunstnerutredningen

NTO leverte den 15. mai sin høringsuttalelse til regjeringens utredning om kunstnerøkonomi. Vi peker i uttalelsen blant annet på at en alvorlig mangel ved utredningen er at den i så stor grad overser musikk- og scenekunstinstitusjonenes betydning for kunstnerøkonomien og kunstnernes arbeidsvilkår. I 2014 ble det kanalisert om lag 1,1 milliarder kroner til kunstnere i lønn, honorar og vederlag fra produserende NTO-virksomheter. I tillegg kommer betydelige pensjonskostnader.

Høringsfristen for regjeringens utredning om kunstnerøkonomi, rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi», som ble overlevert kulturministeren i januar i år, gikk ut fredag 15. mai 2015, og NTO leverte sin uttalelse innen fristen.

Det eksplisitte utgangspunktet for utredningen er «den enkelte kunstners muligheter for å leve av sin kunst og kunstneriske kompetanse». Innenfor scenekunsten og musikken er de offentlig støttede institusjonene de viktigste arbeidsgiverne for kunstnerne, og etterspørselen etter kunstnerisk arbeidskraft påvirkes i høy grad av disse virksomhetenes økonomiske rammer. Kostnadsveksten i disse institusjonene under Kulturløftet er således direkte knyttet til kunstnerøkonomi og kunstnernes arbeidsvilkår. 

Etterspørsel og kunstnerøkonomi

NTO viser i sin uttalelse til at faste stillinger og engasjementer ved musikk- og scenekunstinstitusjonene er avgjørende viktige inntektskilder for mange kunstnere – herunder for den voksende andelen frilansere. I 2014 ble det kanalisert om lag 1,1 milliarder kroner i form av lønn, honorar og vederlag til kunstnerne fra de produserende NTO-virksomhetene som lønner kunstnere direkte, hvorav 643 mill. kroner til fast ansatte (inkl. åremål) og 416 mill. kroner til frilanskunstnere. I tillegg kommer betydelige pensjonskostnader.

Fast ansatte kunstnere på NTO-institusjonene mottok i 2014 643 mill. kroner i lønn, honorar og vederlag. Frilanskunstnere mottok 416 mill. kroner.

Foreningen peker derfor på at en alvorlig mangel ved utredningen er at den på musikk- og scenekunstområdet i så liten grad omfatter den infrastrukturen av institusjoner som er med på å danne vilkårene for kunstnernes økonomi og arbeidsvilkår innenfor de ulike bransjene. Det konstrueres endatil en generell motsetning mellom offentlige bevilgninger til institusjonene og kunstnerøkonomien.

Dette er en motsetning som på ingen måte er gyldig innenfor musikken og scenekunsten, hvor en betydelig del av institusjonenes driftsbudsjetter går nettopp til å lønne kunstnere. Nærmere 80 % av lønnskostnadene ved de største teatrene og over 90 % ved de største symfoniorkestrene er knyttet til faggrupper som er helt nødvendige for, og som inngår direkte i, den kunstneriske produksjonen (fig. 1).

Fig 1: Fordeling av lønnskostnader i de største teatrene* og symfoniorkestrene** 2014:

 

Teater

Orkester

Kunstnerisk produksjon

(kunstnerisk, teaterteknisk, plan/produksjon)

80 %

90 %

Kommunikasjon

9 %

3 %

Administrasjon

8 %

4 %

Drift

4 %

1 %

*Den Norsk Opera & Ballett, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Rogaland Teater, Hålogaland Teater og Teatret Vårt.
**Oslo-Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester.

Utover dette kjøpte de produserende NTO-virksomhetene forestillinger fra andre produsenter for omtrent 18 mill. kroner i 2014. Også dette er midler som for en stor del går tilbake til frilanskunstnere i form av lønn og honorar. Med stadig mer samarbeid mellom institusjonene og selvstendige kompanier, ensembler og enkeltkunstnere, kanaliseres også en økende del av teatrenes og orkestrenes ressurser til ulike typer samproduksjoner. 

De produserende NTO-institusjonene kjøpte i 2014 forestillinger fra andre produsenter for omtrent 18 mill.  

Profesjonelle arbeidsgiver som sikrer gode arbeidsvilkår

De fleste gruppene under scenekunstnere har en relativt høy kunstnerisk inntekt, noe som for en stor del kan forklares med en godt utbygd infrastruktur av teatre som tilbyr gode arbeidsvilkår for så vel fast ansatte som for kunstnere på engasjement. Unntakene blant scenekunstnerne er dansekunstnere og koreografer som er blant de kunstnergruppene som kommer dårligst ut av inntektsundersøkelsen.

Vi skriver også i uttalelsen at vi er enige i at kunstpolitikken må bygge på et godt kunnskapsgrunnlag, og vi mener at den foreliggende utredningen om kunstnerøkonomi, og den tilhørende inntektsundersøkelsen, viser at Kulturdepartementet som oppdragsgiver må sikre tilstrekkelige rammer for utredningsarbeid. Det er sådd tvil om inntektsundersøkelsens representativitet med en svarprosent på under 10 prosent av bruttoutvalget og manglende ressurser til analyser av utvalgsskjevheter. Utredningen viser også at det er behov for å fremskaffe mer kunnskap om samspillet mellom ulike tilskuddsordninger og grundigere analyser av pengestrømmene i de ulike kunstbransjene

LAST NED NTOs UTTALELSE HER.

Publisert: 20.05.2015 Oppdatert: 09.02.2017

Relaterte artikler