Innspill til kunstnermeldingen

NTO har 5. februar 2019 levert sitt innspill til den kommende kunstnermeldingen. Vi peker i innspillet blant annet på hvordan kunstnere beveger seg mellom både institusjoner, frittstående kompanier og prosjekter i et differensiert arbeidsmarked. I denne situasjonen tilbyr institusjonene trygghet og forutsigbarhet gjennom fast ansettelse og gode arbeidsvilkår. Institusjonenes rammevilkår er således avgjørende for å sikre og skape arbeidsplasser for både frilansere og fast ansatte kunstnere.

Tre klovner med hvitmalte ansikter i et malerstudio, den midten står på hodet.
"Circus Absence", Absence Crew på Dansens Hus (foto: Andreas Roksvåg/Jarle Moe)

Den nylig fremlagte kulturmeldingen Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida forankrer kulturpolitikken i Grunnlovens § 100 og statens ansvar for å sikre en åpen og opplyst offentlig samtale. Kunst- og kulturinstitusjonene defineres med dette som en sentral del av samfunnets infrastruktur for fri ytring. Samtidig befestes kunstens frihet og institusjonenes uavhengighet fra politiske myndigheter. Kvalitet er formulert fremst blant de nye kulturpolitiske målene som er foreslått i meldingen.

Dette er grunnleggende kulturpolitiske verdier og prinsipper som vi forutsetter at departementet vil legge til grunn også for kunstnermeldingen.

I tråd med dette forventer vi et bredt kunstpolitisk perspektiv i meldingen som har kunsten og publikum for øyet med ytringsmangfold og kvalitet som overordnede mål.

Institusjonenes betydning for kunstneres arbeidsvilkår

Den infrastrukturen som institusjonene representerer sikrer også kontinuitet i arbeidsmulighetene for kunstnerne, både i og utenom hovedstadsregionen. Institusjonene bidrar til dette både direkte som arbeidsgivere for kunstnerne og som samarbeidspartnere og genererer på denne måten ytterligere kunstneriske arbeidsplasser for frittstående kunstnere, kompanier og ensembler.

I tillegg spiller institusjonene en viktig rolle som vitaliserende faglige kompetansemiljø for festivaler, amatørvirksomhet, kulturskoler, universiteter og høyskoler og det øvrige stedlige kulturlivet.

Etterspørselen etter kunstnerisk arbeidskraft og arbeidsvilkårene for kunstnerne påvirkes med andre ord i høy grad av institusjonenes økonomiske rammer. Det betyr at god institusjonsøkonomi er avgjørende for å sikre og skape arbeidsplasser for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere. 

Med mer samarbeid og utveksling beveger kunstnerne seg i større grad mellom institusjoner, frittstående kompanier/ensembler og prosjekter i et differensiert arbeidsmarked. Særlig på musikkområdet er det slik at mange av musikerne i de prosjektorganiserte ensemblene har sin faste inntekt i et orkester.

Slik vekselsvirksomhet kan være verdifull ved at det kan bidra til ferdighetsutvikling og inspirasjon som utøveren tar med tilbake til sin faste arbeidsplass. Likevel er det hovedarbeidsgiver som må løse bemanningsituasjonen, sykefravær og arbeidsmiljøutfordringer når musikerne blir overarbeidet eller arbeider for andre virksomheter. 

Programmerings- og formidlingskompetanse

Vi oppfordrer i innspillet til en helhetlig vurdering av hvordan programmerings- og formidlingsøkonomien i musikk- og scenekunstbransjen kan innrettes og styrkes for å sikre økt formidling. Vi er samtidig opptatt av å sikre spredt kunstfaglig beslutningsmyndighet, og at kvalitet fremfor økonomi er et avgjørende utvelgelseskriterium i arrangørleddet.

Kulturmeldingen peker på at det er et mål at den kunsten som blir skapt når et større publikum. I følge meldingen skal det legges til rette for økt visning blant annet gjennom en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet. Også i evalueringen av tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper vises det til behovet for å sikre en bedre balanse mellom produksjon og formidling.

For å nå dette målet tas det til orde for å styrke programmerings- og formidlingsleddet.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør samlet en betydelig del av infrastrukturen rundt de frittstående kompaniene og ensemblene, og spiller en viktig rolle for produksjons- og formidlingsvilkårene innenfor hele musikk- og scenekunstområdet. Samarbeidet finner sted i ulike former, og i mange tilfeller tar kompaniet samarbeidsproduksjonen videre ut på turné etter endt spilleperiode ved institusjonen.

På denne måten får forestillingen et langt liv og når et større publikum i Norge og noen ganger også i utlandet, og det genereres større inntekter til de involverte kunstnerne.

Mens det i evalueringen av basisfinansieringen pekes på en positiv utvikling i samarbeidet mellom institusjonene og de frittstående kompaniene, fremkommer det at kulturhusene derimot representerer et betydelig uutnyttet formidlingspotensial. Dette er en alvorlig brist i infrastrukturen for de frittstående kompaniene.

Konsekvenser av manglende lønns- og priskompensasjon

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har i perioden 2015-2019 medført en samlet reduksjon i tilskuddet på nærmere 70 millioner kroner for NTOs medlemsvirksomheter. I tillegg kommer økningen i lavmomsen fra 8 til 12 pst. siden 2016.  

Institusjonenes økonomi er i all hovedsak knyttet til kunstnerisk produksjon (jf. fig. 1). Det betyr at det er kjernevirksomheten og dermed kunstnernes arbeidsmuligheter som rammes direkte av ABE-reformen. 

Fig. 1. Fordeling av lønnskostnader* i NTOs medlemsvirksomheter** 2016

Kunstnerisk produksjon
(kunstnerisk, teaterteknisk, plan/produksjon)

80,1 %

Kommunikasjon

7,2 %

Administrasjon

9,3 %

Drift

3,4 %

*Inkluderer lønn, honorar og vederlag
**Omfatter de produserende virksomhetene som lønner kunstnere direkte.

I regjeringsplattformen tas det til orde for å videreføre ABE-reformen. Samtidig skal det vurderes «hvordan den kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering». I lys av dette ber vi om en vurdering av hvorvidt reformen virker etter hensikten på musikk- og scenekunstområdet. 

I tillegg mener vi det er behov for å fremskaffe systematisk kunnskap om hvordan reformen påvirker institusjonenes måloppnåelse og produksjons- og formidlingsvilkår. Det er også viktig å se nærmere på hvordan den virker inn på regjeringens uttalte mål om å skape arbeidsplasser og bedre kunstnerøkonomien.

LES MER I INNSPILLET HER.

Publisert: 07.02.2019 Oppdatert: 29.11.2019

Relaterte artikler