God institusjonsøkonomi er god kunstnerøkonomi

– Kulturløftet har ikke «stoppet ved scenekanten», slik kulturminister Thorhild Widvey i dag uttrykte i forbindelse med den fremlagte utredningen om kunstnerøkonomien. På musikk- og scenekunstområdet har det snarere bidratt til at mange kunstnere har kunnet holde noenlunde tritt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sier NTOs direktør Morten Gjelten.

Utredningen om kunstnerøkonomien ble overlevert kulturministeren onsdag i form av rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi». En viktig del av mandatet har vært å innhente oppdatert informasjon og kunnskap om «kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag».

På musikk- og scenekunstområdet er teatrene og orkestrene en betydelig del av dette grunnlaget. Etterspørselen etter kunstnerisk arbeidskraft påvirkes i høy grad av disse virksomhetenes økonomiske rammer, og faste stillinger og tidsavgrensede engasjement ved teatrene og orkestrene er avgjørende inntektskilder for mange kunstnere. Som profesjonelle arbeidsgivere tilbyr disse institusjonene kunstnerne også trygghet i form av pensjonsrettigheter, tariffbestemte lønninger og regulert arbeidstid mm.

– Så kan man jo spørre seg hvorfor ikke dette perspektivet kommer tydeligere frem i utredningen, sier NTOs direktør Morten Gjelten.

– På musikk- og scenekunstområdet har Kulturløftet gledelig nok bidratt til at mange kunstnere, både fast ansatte og frilansere, har kunnet holde noenlunde tritt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Uten dette løftet ville det neppe vært mulig for teatrene og orkestrene å både følge lønnsutviklingen og opprettholde aktiviteten. Redusert aktivitet ville betydd færre arbeidsplasser og oppdrag for kunstnerne, påpeker han.

– Det stemmer altså ikke at Kulturløftet har «stoppet ved scenekanten» og ikke kommet kunstnerne til gode, slik kulturminister Thorhild Widvey uttrykte på Kulturnytt i NRK i dag morges, sier Gjelten.

Han viser til at bevilgningsøkningene til institusjonene i stor grad har gått til lønn og pensjon, og at dette er direkte knyttet til kunstnerøkonomi og kunstneres arbeidsvilkår, i form av anstendig lønnsnivå og gode arbeidsforhold for så vel fast og midlertidig ansatte som frilansere, samt i form av økt samarbeid med uavhengige grupper og enkeltkunstnere.


– Det er imidlertid riktig at teatrene og orkestrene har klart å sette inn noe mer ressurser i det administrative og tekniske støtteapparatet, om det er dette kulturministeren sikter til når hun hevder at «pengene er gått til de som jobber bak scenen». Dette har vært nødvendig for å utnytte det kunstneriske potensialet i virksomheten i størst mulig grad og sikre nødvendig spisskompetanse, kvalitet og profesjonalitet i alle ledd fra produksjon til formidling, understreker Gjelten.

Han peker samtidig på at en gjennomgang av antall årsverk ved de største teatrene og orkestrene i perioden 2005-2012 likevel viser at andelen mellom kunst- og kulturfaglige årsverk, administrative, og tekniske årsverk har vært tilnærmet stabil (fig. 1).

Fig. 1: Fordeling av lønnskostnader i de største teatrene* og symfoniorkestrene** 2014:

 

Teater

Orkester

Kunstnerisk produksjon

(kunstnerisk, teaterteknisk, plan/produksjon)

80 %

90 %

Kommunikasjon

9 %

3 %

Administrasjon

8 %

4 %

Drift

4 %

1 %

*Den Norsk Opera & Ballett, Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Rogaland Teater, Hålogaland Teater og Teatret Vårt.
**Oslo-Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester.

EKSTERNE LENKER:
Kunstens autonomi og kunstens økonomi
Kunstnerundersøkelsen 2013

Publisert: 29.01.2015 Oppdatert: 09.02.2017

Relaterte artikler