Mye positivt i Engerutvalgets utredning

- Kulturutredningen 2014 ser ved første gjennomgang ut til å være et grundig og konsistent dokument, sier direktør Morten Gjelten i Norsk teater- og orkesterforening. - Her er det mye vi umiddelbart kan si oss enige i og andre forslag vi må se nærmere på.

Hadia Tajik og Anne Enger
Foto: Ketil Frøland / KUD

Engerutvalget presenterte mandag 4. mars sin NOU Kulturutredningen 2014 for kulturminister Hadia Tajik på en pressekonferanse i Kulturdepartementet. Utvalgsleder Anne Enger innledet konferansen med å minne om at Norge er en ung kulturnasjon, og at det økonomiske løftet har vært nødvendig.

- Kulturutredningen 2014 ser ved første gjennomgang ut til å være et grundig og konsistent dokument. Det synes som om utvalget har skaffet seg et solid kunnskapsgrunnlag for sine vurderinger og lyttet til innspill. Her er det mye vi umiddelbart kan si oss enige i og andre forslag vi må se nærmere på, sier direktør Morten Gjelten i Norsk teater- og orkesterforening.

Kulturutredningen slår fast at sterke og selvstendige kunstinstitusjoner spiller en avgjørende rolle for utviklingen av kulturlivet. Den fremhever den komplekse rollen de profesjonelle kunstinstitusjonene har og utfordringene disse er stilt overfor når det gjelder ivaretakelse av blant annet bygningsmasse og lønns- og pensjonsforpliktelser. Utvalget foreslår ulike strategier for en bærekraftig kulturpolitikk. Et av grepene er å legge til rette for mer fleksibel drift og en bedre utnyttelse av teatrenes ressurser gjennom nye overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene.

Samfunnsoppdrag

Utvalget tar til orde for en klargjøring av kulturinstitusjonenes samfunnsoppdrag og en endring i organiseringen av eierstyringen. Det understrekes at oppfølgingen av samfunnsoppdraget må være basert på faglige vurderinger. I denne forbindelse foreslår utvalget å erstatte dagens kvantitative måleindikatorer med kvalitetsvurderinger og analyser av institusjonenes samfunnsrolle. Hensikten med dette forslaget er å gjøre departementet i stand til å følge opp kvalitetsmålet.

– NTO ønsker en diskusjon rundt hensiktsmessigheten ved de ulike styringsparametrene velkommen. Vi har vært en pådriver for det nå pågående pilotprosjektet som omfatter helhetlige evalueringer av tre av våre medlemsinstitusjoner. I vårt innspill til Engerutvalget i fjor stilte vi nettopp spørsmål ved hvorvidt dagens felles politiske føringer, rapportering og kontroll dyrker kunstnerisk og institusjonelt særpreg, sier Morten Gjelten.

Skole og formidling

Utredningen går inn for i større grad å satse på formidlingstiltak og å stimulere til økt turnévirksomhet ved scenekunstinstitusjonene og orkestrene. - Vi er enige i at det bør stimuleres til at flere får ta del i den kunsten som produseres. Turnévirksomhet er ressurskrevende, og muligheter for å turnere i større utstrekning vil kunne bidra til bedre ressursutnyttelse av institusjonenes basisfinansiering, sier Gjelten.

Videre foreslås det i innstillingen å flytte kulturskolene fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet. – I vårt innspill til utvalget i fjor pekte NTO nettopp på at det ofte er krevende å arbeide med problemstillinger som går på tvers av departementsgrenser, og at for eksempel skole- og utdanningspolitikken er med på å legge premissene for kulturlivets mangfolds-, rekrutterings- og publikumsarbeid, sier han.

Kunstproduksjon i sentrum

Utvalget mener også at det økte samarbeidet mellom frie grupper og institusjonsteatrene bør fortsette i årene fremover og at strukturelle hindre for dette bør fjernes.

– Dette er helt i tråd med hva vi lenge har hevdet. Blant annet bør regelen om at mottakere av årlige statlige tilskudd ikke kan være offisielle søkere på midler under Norsk kulturråd fjernes, sier Gjelten og peker på at det er det kunstneriske prosjektet som må ligge til grunn for vurderingen av en søknad, og ikke hvordan søkeren som sådan er finansiert.

EKSTERNE LENKER:
Kulturutredningen 2014
Om Kulturutredningen 2014

Relaterte artikler