Høringssvar til Kulturutredningen

Norsk teater- og orkesterforening har levert sin høringsuttalelse til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Les om hva vi skriver i uttalelsen her.

Foto: KUD

Kulturutredningen 2014 gir etter NTOs syn en reflektert begrunnelse for det offentliges grunnleggende og viktige rolle på kulturfeltet, forankret i verdiene demokrati, rettferdighet og mangfold. NTO mener at det er en styrke at det finnes autonome kunstinstitusjoner landet rundt, med forutsigbare rammebetingelser over statsbudsjettet og kompetente styrer og kunstneriske ledere på åremål. Vi mener også at denne infrastrukturen er nødvendig for å sikre lokalt forankret produksjon, og kontinuitet i arbeidsmulighetene utenfor de store byene for både kunstnere og annen faglig kompetanse.

NTO er enig med utvalget i at kulturpolitikken bør legge vekt på vilkårene for produksjon, kvalitet og formidling. Vi er også enig i en av utvalgets hovedkonklusjoner om at de siste tiårenes unike vekstperiode må sees som en kompensasjon for et etterslep i nødvendige investeringer. Vi problematiserer derfor i uttalelsen utvalgets begrepsbruk og den motsetningen som tidvis konstrueres mellom bygg/infrastruktur og innhold. Gode produksjons- og formidlingslokaler er helt nødvendig for å sikre kvalitet i innholdet og bred formidling.

Forholdet mellom bevilgninger og antall produksjoner og publikum

Vi ser det som positivt at utvalget ønsker å vri oppmerksomheten fra kvantitative produksjons- og publikumsmål og mot innhold og kvalitet, samt at et revidert opplegg for styring av institusjonene sees i sammenheng med en styrket forskningsinnsats på kulturområdet. Det synes derfor paradoksalt at utvalget på en og samme tid legger stor vekt på produksjons- og publikumstall og uttrykker bekymring for en slik målforskyvning.

NTO deler utvalgets bekymring for kostnadsveksten i institusjonene, som i stor grad er knyttet til den generelle lønnsveksten i samfunnet og økte pensjonskostnader. Vi er enige i at overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene må gjennomgås for å sikre nødvendig fleksibilitet. Samtidig vet man at enhver volumøkning ikke har som mål å øke antall produksjoner eller antall publikum. Det handler like gjerne om økt profesjonalisering og kvalitetsheving, eller om å møte utfordringer med særskilte satsinger.

Vi minner også om det kunstneriske personalet skal ha den samme lønnsutviklingen som andre yrkesgrupper i samfunnet, og at institusjonene ingenlunde er overadministrerte virksomheter. Derimot har profesjonaliseringen og kvalitetshevingen som har preget utviklingen innenfor scenekunsten også medført et økt antall administrative og tekniske stillinger.

Formidlings- og publikumsleddet

Utvalget legger en verdikjedemodell til grunn hvor det kan synes som formidling for en stor del er avgrenset til «distribusjon av eksisterende forestillinger til nye arenaer».  Dette gir et for snevert bilde av hvilke bevilgninger som kommer formidlings- og publikumsleddet til gode. Formidling er en del av kjernevirksomheten ved samtlige teatre og kan ikke avgrenses til turnévirksomhet. Flere av teatrene og orkestrene har omfattende turnévirksomhet, og flere av regionteatrene primært er turnerende teatre. Når det gjelder å fylle den eksisterende infrastrukturen av kulturhus og andre arenaer med innhold, kan også Norsk scenekunstbruk bli en viktig aktør - også utenfor Den kulturelle skolesekken - med et allerede godt etablert formidlingssystem.

Dagens teaterlandskap

Vi etterlyser en mer nyansert beskrivelse av teaterlandskapet som grunnlag for politikkutformingen. Vi understreker også at vi er enige i utvalgets konklusjon om at det vil være en god investering å styrke Kulturfondet, med tanke på både kunstnerisk utvikling og publikum. Vi mener samtidig at det er svakheter ved det tilgjengelige tallmaterialet for de frie gruppene, og at det er problematisk å sammenligne de tilgjengelige tallene for institusjonene og frie grupper. 

I 2011 hadde scenekunstinstitusjonene under kapittel 324: Scenekunstformål post 01/70/71/73 og 78 et totalt publikumstall på 1 825 824. Samme år viser statistikk fra Danse- og teatersentrum at frie grupper hadde et totalt besøkstall på 700 731 og et totalt forestillingstall på 6 645. Av det totale antall forestillinger var 90 % for barn. Publikumstallet er ikke fordelt på forestillinger for voksne og for barn. Av barneforestillingene var 75 % i Den kulturelle skolesekken. Etter NTOs oppfatning viser dette at det bør fremskaffes publikumstall og gjøres analyser av pengestrømmer som på en bedre måte stemmer overens med dagens mangfoldige scenekunstlandskap og faktiske finansiering av produksjon og formidling.

Vi mener også at en styrking og politisk fristilling av midlene til scenekunst under Kulturfondet bør ledsages av en styrking av de programmerende teatrene. Dette vil være blant de viktigste virkemidlene for å bedre produksjonsbetingelsene for frie grupper og i tråd med utvalgets ønske om styrket kvalitet og formidling. Bedre produksjonsfasiliteter, nært knyttet til allerede eksisterende visningsrom og faglig assistanse, vil også være effektive virkemidler for styrket kvalitet.

NTO er enig med utvalget i at man fortsatt bør stimulere til mer samarbeid mellom de produserende teatrene og frie grupper. Vi understreker imidlertid at det er avgjørende for et vellykket samarbeid at det er kunstnerisk motivert fra begge sider og ikke konstruert for å imøtekomme politiske krav eller forventninger om samarbeid. 

LAST NED HØRINGSUTTALELSEN HER:
Kulturutredningen 2014_Høringssvar NTO 

Publisert: 27.06.2013 Oppdatert: 17.10.2013

Relaterte artikler