Regionreformen – NTOs innspill til gjennomgang av ansvarsforhold

– Det er viktig at enhver gjennomgang av oppgavefordelingen på kulturområdet i forbindelse med regionreformen gjøres med kulturpolitiske mål for øyet, det vil si av hensyn til kunsten og publikum. Ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene må ikke endres på regionreformens premisser, med krav i seg selv om å tilføre det regionale nivået flere oppgaver og ansvar. Dette er hovedbudskapet i NTOs innspill til Kulturdepartementets gjennomgang av ansvarsforhold og finansiering i forbindelse med regionreformen.

"Rekyl", Teater Innlandet (foto: Gisle Bjørneby)

Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver omhandler regjeringens forslag til regionreform som foreslås gjennomført fra 2020, samtidig med kommunereformen. I meldingen varsles det at Kulturdepartementet vil «gjennomgå forvaltningen av tilskudd som kan være aktuelle, samt gjennomgå ansvarsforhold og finansiering av institusjoner og tiltak som i dag har delt finansiering. Dette med sikte på å overføre nye oppgaver og mer ansvar til folkevalgte regioner.»

Før en slik eventuell overføring kan skje, må det ifølge stortingsmeldingen utredes hvordan den nasjonale kulturpolitikken kan ivaretas – herunder hvordan kvaliteten best kan sikres i den profesjonelle delen av kunst- og kulturlivet.

NTO har 26. oktober 2016 sendt sitt innspill til Kulturdepartementets varslede gjennomgang av ansvarsforhold og finansiering. Foreningen er opptatt av at eventuelle endringer i oppgaver og ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene må skje av hensyn til kunsten og publikum med overordnede kulturpolitiske mål for øye – og ikke på regionaliseringsreformens premisser med krav om å tilføre det regionale nivået flere oppgaver og ansvar i seg selv.

Allerede desentralisert

Vi peker i innspillet på at vi har vanskelig for å se behovet for å bygge opp regionale forvaltninger som skal administrere statlige midler til kunstinstitusjoner. Allerede begrensede kulturmidler bør ikke gå med til unødvendig byråkrati og mellomledd, men kanaliseres direkte til autonom kunstnerisk virksomhet.

En del av hensikten med å innføre rammetilskuddsordning for teatrene og orkestrene på 1990-tallet var forenkling og avbyråkratisering, sammen med målene om større økonomisk ansvar, frihet og forutsigbarhet for virksomhetene.

Staten legger således allerede til rette for at den kunstfaglige beslutningsmyndigheten er desentralisert gjennom direkte tilskudd til et landsomfattende nett av autonome institusjoner, hver og en med en kunstnerisk ledelse på åremål.

Vår erfaring er at ordningen med delt finansieringsansvar og fast fordelingsnøkkel for region-  og landsdelsinstitusjonene sikrer virksomhetene forutsigbare rammebetingelser, spredning i finansieringskilder og lokalt eierskap og forankring.

Likeverdig tilbud i alle deler av landet

Noen steder er imidlertid ordningen under press på grunn av svak kommunal og fylkeskommunal økonomi. I små regionale kulturbudsjetter kan musikk- og scenekunstinstitusjonene bli relativt store utgiftsposter, og uten noen form for øremerking av tilskuddet vil de måtte konkurrere på ulike vilkår med mindre virksomheter uten kollektivavtaler. Det er vesentlig at de nye regionene ikke nedprioriterer institusjonene i sine budsjetter, med påfølgende negative konsekvenser for lokal produksjon, tilbudet til publikum, regional kunstfaglig kompetanse og kunstnernes økonomi og arbeidsvilkår.

NTOs søsterorganisasjon Svensk Scenkonst har erfart at staten har redusert sitt ansvar, og at den profesjonelle kunsten er avhengig av at regionene tar et større finansieringsansvar etter innføringen av «kultursamverkansmodellen» i 2011, hvor regioner og landsting fikk ansvar for å fordele statlige midler til regional kulturvirksomhet. Geografiske ulikheter mellom ressurssterke og ressurssvake regioner har blitt forsterket med modellen, og den har for en stor del ført til mer detaljerte føringer på institusjonene.

NTO vil på denne bakgrunnen understreke betydningen av at staten opprettholder direkte statsstøtte som et viktig verktøy for å opprettholde et mest mulig likeverdig musikk- og scenekunsttilbud i alle deler av landet.

Samfunnsutvikling og rollefordeling

I følge stortingsmeldingen vil et større regionalt handlingsrom innenfor kulturpolitikken «gi viktige bidrag til rollen som regional samfunnsutvikler, og legge grunnlag for mer helhetlige vurderinger på tvers av politikkområder».

Musikk- og scenekunstinstitusjonene spiller en betydelig rolle for lokal og regional utvikling, og er viktige for områder som næringsutvikling, sysselsetting, reiseliv, integrering, helse og utdanning. Slike positive ringvirkninger taler for at flere politikkområder bør sees i sammenheng med kunst- og kulturområdet, og NTO ser det som positivt at kulturen kan få en styrket rolle i regional utvikling i samvirke med andre områder.

Institusjonenes kjernevirksomhet er imidlertid å produsere og formidle av kunst av høyest mulig kvalitet. Det er i kraft av denne kjernevirksomheten at institusjonene bidrar til samfunnsutviklingen i et langsiktig perspektiv. En forutsetning for at de skal kunne ivareta dette samfunnsansvaret er at det ikke legges detaljerte føringer på virksomheten som innskrenker autonomien og det kunstneriske handlingsrommet, og det bør etter vårt syn aldri følge krav med det offentlige tilskuddet som går utover kjernevirksomheten.

Vår erfaring er at armlengdesprinsippet er befestet i varierende grad i regional/lokal kulturpolitikk og forvaltning, og vi ser ofte eksempler på at det er dårlig forstått i praksis både av stortingspolitikere og lokalpolitikere. Det bør blant annet problematiseres at kunstneriske virksomheter i noen tilfeller ledes av byråkrater i forvaltningen snarere enn av autonome kunstneriske ledere. Når fylkeskommunen (el. en fremtidig region) selv driver programmerende virksomhet og samtidig forvalter tilskudd til autonome institusjoner, oppstår det også lett ulike konkurransevilkår mellom virksomheter organisert som en del av fylket og øvrige deler av kulturlivet som er avhengig av økonomisk støtte fra den samme fylkeskommunen. 

Styreoppnevning

Som en del av det varslede utredningsarbeidet bør departementet etter vårt syn også evaluere konsekvensene av at statens ansvar for å oppnevne styremedlemmer ved region- og landdelsinstitusjonene som hovedregel ble overført til fylkeskommunene i 2010.

LES MER OG LAST NED INNSPILLET HER.

Publisert: 27.10.2016 Oppdatert: 18.05.2017

Relaterte artikler