Kulturrådets nye rolle - behov for utredning og diskusjon

Hvorfor har ikke den pågående utvidelsen av Kulturrådets forvaltningsoppgaver og mandat blitt gjort til gjenstand for en grundig utredning? Hvorfor har ikke Kulturdepartementet vært i dialog med de berørte parter forut for fremleggelsen av forslaget i statsbudsjettet om å overføre tilskuddsforvaltningen av en rekke musikk- og scenekunstinstitusjoner til Kulturrådet? Dette er blant våre mange spørsmål vedrørende Kulturrådets nye rolle som vi ber departementet om svar på.

"Tyngde - et filmdikt", Østfold Internasjonale Teater (foto. Marte Vold)

NTO har i dag sendt et brev til Kulturdepartementet og Stortingets familie- og kulturkomité hvor vi utdyper vår argumentasjon vedrørende behovet for offentlig innsyn og diskusjon før en videre utvidelse av Norsk kulturråds rolle og mandat. Vi mener det er påkrevd med et grundig utredningsarbeid som munner ut i det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for en informert og kvalifisert stortingsbehandling av denne saken.

Vi ber i den forbindelse om svar på en rekke spørsmål rundt begrunnelsene for at Kulturrådet skrittvis vokser i direktoratslinjen og stadig overtar nye oppgaver rettet direkte inn mot musikk- og scenekunstinstitusjonene. Samtidig oppfordrer vi til en tettere dialog med berørte deler av bransjen om faktiske behov.

Dette er blitt mer prekært etter at statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem med forslag om å overføre tilskuddsforvaltningen av en rekke musikk- og scenekunstinstitusjoner til Kulturrådet.

Vi forutsetter at et årvåkent Storting reverserer forslaget, som sammen med en jevn tilførsel av nye forvaltningsoppgaver til Kulturrådet gjennom 2000-tallet peker i retning av en markant maktforskyvning fra de frie kunstinstitusjonene til Kulturrådet som direktorat.

Vi krever svar på blant annet følgende spørsmål og ber om at disse deretter tas med inn i et grundig utredningsarbeid:

  • Hvorfor har ikke Kulturdepartementet vært i dialog med NTO og de virksomhetene som er direkte berørt av omleggingen forut for fremleggelsen av forslaget for Stortinget?
  • Er det en ambisjon å overføre tilskuddsforvaltningen av enda flere musikk- og scenekunstinstitusjoner til Kulturrådet, og tas det sikte på en fortsatt skrittvis utvidelse av Kulturrådets mandat?
  • Hva slags type «faglighet» er det behov for å styrke i denne tilskuddsforvaltningen, og hvilken kompetanse er det Kulturrådet besitter som vil bidra til at denne fagligheten vil styrkes?
  • Hvilke kriterier ligger til grunn for utvalget av de musikk- og scenekunstinstitusjonene som foreslås overført, og hvorfor er det behov for å styrke fagligheten i tilskuddsforvaltningen av nettopp disse institusjonene?
  • Hvorfor er det en ambisjon at Kulturrådet skal ivareta et «nasjonalt overblikk», fremfor at Kulturdepartementet sikres nødvendig innsikt gjennom tilskuddsforvaltningen til å utforme en overordnet og helhetlig kulturpolitikk?
  • Hvordan vurderer Kulturdepartementet forholdet mellom Kulturrådets og Kulturtankens roller som både statlige tilskuddsforvaltere og kunnskapsprodusenter?
  • Hva er innholdet i Kulturrådets rolle som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse, og hva er avsetningen på 4,4 mill. kroner brukt til i 2020?
  • Er det ment som en varig løsning at fordeling av midler til personlige kunstnerskap underlegges politisk instruksjonsmyndighet?

Kulturrådet og Kulturtanken vokser parallelt

Omleggingen av Kulturrådet skjer parallelt med at Kulturtankens mandat utvides fra å ivareta det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken til også å «bidra i arbeidet med barne- og ungdomskultur og til å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse».

NTO advarer mot at norsk kulturpolitikk ender i en organisering hvor makt og innflytelse konsentreres til to voksende direktorat; et direktorat for barne- og ungdomskultur, Kulturtanken, og et direktorat for kunsten og kulturen ellers, Kulturrådet.

Manglende kunnskap og kunnskapsproduksjon

Den siste offentlig tilgjengelige gjennomgangen av Norsk kulturråd som vi er kjent med ble gjort i 2014.

Rapporten inneholder ingen anbefalinger om å delegere ytterlige tilskuddsforvaltning til Kulturrådet eller utvide Kulturrådets direktoratsoppgaver inn mot musikk- og scenekunstinstitusjonene.

I kulturmeldingen fra 2018 tas det likevel til orde for å overføre flere forvaltningsoppgaver til Norsk kulturråd, uten henvisning til forutgående utredningsarbeid eller annen ny kunnskap som tilsier at det behov for å endre kurs.

I den samme gjennomgangen blir det understreket at en statlig tilskuddsforvalter som Kulturrådet i regelen ikke bør utføre produksjonsoppgaver selv, men ved behov heller bestille slike hos andre aktører som har dette som sin hovedoppgave.

På trass av dette fremhever kulturmeldingen Norsk kulturråds rolle i utviklingen av kunst- og kulturpolitisk relevant forskning, og det tas endog til orde for at Kulturrådet fremover tar et større ansvar for utvikling og produksjon av statistikk, utredninger og analyser på kunst- og kulturområdene.

Svekkede forutsetninger for en helhetlig politikkutforming

Ifølge kulturmeldingen er hensikten med å overføre forvaltningsoppgaver til Kulturrådet «å ivareta et nasjonalt overblikk på tvers av ulike områder». Forvaltning av offentlige tilskudd gir «unik innsikt i kva som rører seg i norsk kulturliv, og Kulturrådet arbeider aktivt med å gjere dette tilgjengeleg for vidare kunnskapsproduksjon, statistikk og analysar».

Vi finner ingen forklaring på hvorfor det ikke er Kulturdepartementet som skal sikres slik nødvendig innsikt som er en forutsetning for å kunne utforme en kunnskapsbasert og helhetlig kulturpolitikk.

Det er også uklart hvilke forslag i kulturmeldingen departementet går videre med, og hvilke forslag som er lagt til side fordi de var knyttet til regionreformen og overføring av ansvar til fylkeskommunene.

Personlige kunstnerskap underlagt politisk instruksjonsmyndighet

NTO mener også at forslaget om å flytte tilskuddet til personlige kunstnerskap som Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret over på statsbudsjettet er et uakseptabelt og kortsiktig grep. Vi stiller spørsmål om hvilken forståelse av prinsippet om en armlengdes avstand som er lagt til grunn for dette forslaget, som innebærer at fordeling av midler til personlige kunstnerskap underlegges politisk instruksjonsmyndighet.

Vi mener at et riktigere tiltak vil være styrke Norsk kulturfond, slik at rådet kan gis et større økonomisk handlingsrom i fordelingen av midler til produksjon og formidling av scenekunst.

LES HELE BREVET HER

Publisert: 22.10.2020 Oppdatert: 22.10.2020

Relaterte artikler