Innspill til Humaniorameldingen

NTO har levert sitt innspill til humaniorameldingen. Foreningen ser i innspillet humaniora og kunstens verdi i nær sammenheng. Vi mener at disse samfunnsområdene er viktigere enn noen gang for å utdanne kompetente borgere til deltakelse i det kommunikasjonsfellesskapet som er fundamentet for et fungerende demokrati.

NTO har 25. mai 2016 levert sitt innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen om humanistisk forskning og utdanning (humaniorameldingen). Stortingsmeldingen kommer i 2017 og skal rette søkelyset mot kvalitet, gjennom å belyse humanioras relevans innenfor akademia, samfunn, arbeidsliv og skole.

Les vårt innspill her.

NTOs innspill er konsentrert om følgende problemstillinger:

  • Samfunnsrelevans – offentlighet og dannelse

  • Arbeidslivsrelevans – humaniora som rekrutteringsarena og kunnskapsprodusent

  • Skolen og lærerutdanningen

I tillegg kommenterer vi Kulturdepartementets sektoransvar, humanioras plass i overordnede forskningsstrategier, samt humaniora som bidragsyter til et kunnskapsbasert offentlig ordskifte.

Kommunikasjonsfelleskap

De humanistiske fagene forvalter og formidler kunnskap om menneskets kultur, ytringer, verdier og normer gjennom tidene, og vi understreker i vårt innspill at humanioras relevans eller nytte må ses i et langsiktig mer enn et kortsiktig, og et indirekte mer enn et direkte perspektiv.

NTO ser humaniora og kunstens verdi i nær sammenheng. I et samfunn preget av raske endringer, migrasjon og større kompleksitet må vi kunne forholde oss til et stadig bredere ytringsmangfold og kommunisere på tvers av kulturelle forskjeller. I nær relasjon til hverandre er humaniora, kunsten og kulturen viktigere enn noen gang for å utdanne kompetente borgere til deltakelse i det kommunikasjonsfellesskapet som er fundamentet for et fungerende demokrati.

I en tid hvor det seriøse ordskiftet om kunsten marginaliseres i mediene, og hvor kunst- og kulturfagene som humanistiske kunnskapsfag nedprioriteres i utdanningssystemet, er det etter vårt syn et påtrengende behov for å styrke fortolkningskompetansen og resepsjonssiden i kunsten. De humanistiske fagene bidrar til en slik kompetanse, med stor verdi for demokratiet og samfunnsutviklingen fremover.

Akademisk og offentlig debatt

Vi viser i innspillet til humaniora som en nødvendig forutsetning for kunsten og kunstforståelsen i samfunnet – både som en sentral leverandør av begreper, teorier og perspektiver til det offentlige ordskiftet om kunsten, herunder kunstkritikken, og som en viktig legitimeringspartner og autonom samtalepartner som kan analysere kunstens verdi og utfordre kunsttradisjoner- og praksiser.

En viktig forutsetning for at humaniora skal ivareta denne funksjonen er nærhet mellom den akademiske og offentlige debatten, og at den kunnskapen forskningen frembringer når ut i samfunnet.

I denne sammenheng understreker vi betydningen av at humanistisk kunnskap og kompetanse må verdsettes høyere når det nedsettes offentlige utvalg som skal analysere og mene noe om samfunnsutviklingen.

Faglig utvikling

Vi peker også på at humaniora er en viktig rekrutteringsarena for profesjonelle til bransjen. Et stadig større antall produsenter, dramaturger, teatersjefer, musikk- og teaterkritikere og fremtredende scenekunstnere har humanistisk bakgrunn.

Denne tilførselen av humanistisk kompetanse og kunnskap i den praktiske utøvelsen har utvilsomt betydning for den faglige utviklingen i bransjen.

Vi ser samtidig at det er nødvendig å styrke denne dialogen ytterligere, slik at reelle kunnskapsbehov i større grad kan fanges opp av forskningsmiljøene, men også for at fag som teatervitenskap og musikkvitenskap har tilstrekkelig innsikt i tenkemåter, arbeidsmåter og handlingsvilkår som preger de kunstneriske praksisene.

Dannelsesoppdraget

Når det gjelder humanioras relevans for skolen og lærerutdanningen peker vi på at et bredt kompetansebegrep, slik det er forankret i skolens dannelsesoppdrag, bør innebære en styrking av de de estetiske fagene som humanistiske kunnskapsfag, vel så mye som en styrking av utøversiden ved disse fagene. Etter vårt syn legger man best til rette for dette gjennom et tettere samvirke med kunst- og kulturdelene i andre fag, herunder samfunnsfag, etikkfag, norsk og språkfag – snarere enn ved å samle de estetiske fagene sammen med mat og helse og kroppsøving i fagområdet «praktiske og estetiske fag».

Rammevilkår

Videre stiller vi oss svært kritiske til Produktivitetskommisjonens hentydning om at det bør finnes mekanismer for å sikre at studietilbud med få søkere eller svake forskningsmiljø legges ned.

Det kan på ingen måte settes likhetstegn mellom små, sårbare fag og «uviktige» fag. De humanistiske fagene kvalifiserer bredt og grunnleggende og kan ikke dimensjoneres eller tilpasses arbeidsmarkedenes varierende behov som om de var profesjonsfag.

NTO tar som før også til orde for å styrke den humanistiske grunnforskningen for å sikre en mer kunnskapsbasert politikkutforming, og fordi fagmiljøene denne forskningen representerer er viktige leverandører av begreper, teorier og betraktningsmåter i den mer brukerrettede kulturforskningen. I dag dominerer samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler, og det er viktig at humanistiske og estetiske perspektiver og analyser blir mer fremtredende.

Vi viser også til at det kan være verdt å se nærmere på om man eventuelt kan korrigere eller supplere insitamentet for vitenskapelig publisering med publiseringsstøtte eller andre typer virkemidler som kan fremme og oppmuntre til allmenn formidling. 

LES MER I VÅRT INNSPILL HER.

Publisert: 31.05.2016 Oppdatert: 07.10.2016

Relaterte artikler