Høringsuttalelse til Ludvigsensutvalgets rapport

Et bredt kompetansebegrep forankret i skolens dannelsesoppdrag bør også innebære en styrking av resepsjonssiden og de estetiske fagene som kunnskapsfag. Dette er blant synspunktene vi forfekter i vår høringsuttalelse til Ludvigsenutvalgets rapport om fremtidens skole.

Foto: iStock

Utvalget for fremtidens skole, det såkalte Ludvigsenutvalget ledet av professor Sten Ludvigsen, la den 15. juni 2015 frem sin rapport NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Utvalget har vurdert grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. 

NTO leverte den 19. oktober sin høringsuttalelse til utvalgets rapport. Foreningen er glad for at rapporten legger et bredt kompetansebegrep forankret i skolens dannelses- og kvalifiseringsoppdrag til grunn for fornyelse av innholdet i skolen. Vi er tilfreds med at utvalget fremhever de estetiske fagenes betydning for å utvikle elevenes kreativitet og nytenkning som kompetanser med stor verdi for samfunnsutviklingen fremover.

Vi er også svært positive til at det tas til orde for å styrke og fornye innholdet i de estetiske fagene og er enige i at det er vel så viktig å styrke kunnskapssiden som utøversiden i disse fagene. Å forstå, tolke og reflektere kritisk over et mangfold av ytringsformer, herunder kunstneriske ytringer, krever fagkunnskap og historiske og teoretiske referanserammer. Vi mener man legger best til rette for en slik styrking gjennom et tettere samvirke med kunst- og kulturdelene i andre fag, herunder samfunnsfag, etikkfag og språkfag.

Av den grunn stiller vi spørsmål ved inndelingen av fagområder som utvalget legger til grunn for en fremtidig fagfornyelse, og som skal bidra til å legge bedre til rette for arbeid på tvers av fagene, blant annet ved at timefordelingen mellom fagene innenfor hvert fagområde gjøres mer fleksibel. I denne inndelingen samles de estetiske fagene, mat og helse og kroppsøving i fagområdet «praktiske og estetiske fag».

NTO er også kritisk til anbefalingen om at «noen av kultur- og litteraturdelene i [språk]fagene samlet sett gjøres noe mindre omfattende».

Styrket kvalitet i kunst- og kulturopplæringen

I 2014 hadde kun én av fire musikklærere og én av fem lærere i kunst og håndverk kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer. Dette viser med all tydelighet behovet for å styrke lærerkompetansen i de estetiske fagene. I likhet med Musikerne Fellesorganisasjon mener vi at et bidrag til dette kan være å benytte den kompetansen som kulturskolelærerne innehar. I tillegg vet vi at dagens nett av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner rundt om i landet i mange tilfeller er en forutsetning for å opprettholde den nødvendige fagkompetansen i kulturskolene, og dette samspillet vil på sikt kunne virke positivt på kvaliteten i kunst- og kulturopplæringen.

Koordinering av kultur- og utdanningspolitikken

Vi har lenge sett at nedprioriteringen og forvitringen av de estetiske fagene i skolen skjer parallelt med en sterkere satsing på barn og unge i kultursektoren, både i og utenfor Den kulturelle skolesekken. Etter vårt syn skal ikke skolen bare bidra til at det rekrutteres kunstnere, men vel så mye til at det finnes et fremtidig kompetent publikum, og her er det nødvendig å tydeliggjøre skolens ansvar og gjennomgå rollefordelingen mellom skolen og institusjonene.

En styrking av kunst- og kulturfagene i skolen er også en forutsetning for å nå målene i Den kulturelle skolesekken, som skal supplere kunst- og kulturfagopplæringen. Den kulturelle skolesekken er under omorganisering, og en viktig del av den nye etatens mandat er å arbeide for god forankring og tett samarbeid mellom skole- og kunstsektor. En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er en parallell styrking av kunst- og kulturfagene i skolen og lærernes kompetanse i disse fagene.

LAST NED UTTALELSEN HER.
 

Publisert: 20.10.2015 Oppdatert: 12.02.2016