Koronapandemien og situasjonen for musikk- og scenekunstinstitusjonene

For mange NTO-medlemmer kan nedstengningen som følge av koronasituasjonen få store konsekvenser for driften og handlingsrommet fremover. Det er derfor viktig å ha et blikk både på behovet for å «reparere» 2020, og langtidsvirkningene av det vi står oppe i. Det må være en tydelig ambisjon at bransjen går inn i 2021 med samme styrke som vi startet 2020 med, og dette vil ligge til grunn for NTOs myndighetskontakt framover.

Foto: CDC on Unsplash

Det er unødvendig å understreke at vi er i en situasjon som er både merkelig og dypt alvorlig. NTO-medlemmenes vilje til å koordinere seg og opptre samlet og ryddig er imidlertid som vanlig og forventet god. Hovedinntrykket er en fattet bransje som søker informasjon og samarbeid, og som ønsker å opptre ansvarlig.

Mange praktiske spørsmål har selvsagt vært diskutert i NTOs medlemsmasse den siste tiden, men de største meningsutvekslingene nå som virksomheten er stengt har vært knyttet til permitteringer både som prinsipp og praktisk verktøy, og ikke minst forholdet til NAV.

Her viser vi til Spekter og oppdateringer på Spekter.no. Vi har hele veien forsøkt å koordinere vårt informasjonsarbeid med Spekter og lagt stor vekt på at de juridiske vurderingene må komme derfra for å unngå tolkningstvil.

Enkelte virksomheter har allerede valgt å permittere. Det er to hovedargumenter for å vurdere permitteringer. Økonomiske problemer og manglende mulighet til å sysselsette fornuftig. Eller «oppfylle formålet» som Kulturdepartementet formulerer det.

Noen institusjoner står foran akutte og omfattende økonomiske utfordringer. Andre opplever at deres økonomi ikke er umiddelbart truet, og er opptatt av paradokset med at permitteringer kun begrunnet i manglende arbeidsoppgaver kan generere en form for «reserve» dersom tilskuddet ikke endres.

Men vår bransje er ikke annerledes enn andre – bortfall av arbeidsoppgaver er permitteringsgrunn. 

Det understrekes fra alle hold, politisk så vel som juridisk, at den enkelte ledelse og det enkelte styre løpende og på selvstendig grunnlag må vurdere hvilke tiltak de ut fra situasjonen i sin virksomhet mener bør iverksettes. Dette kommer til å medføre at ikke alle handler likt eller samtidig. Vi legger til grunn at dette vil bli respektert av eiere og tilskuddsmyndigheter når konsekvensene oppsummeres i etterkant av denne spesielle situasjonen.

NTO har tett kontakt med Kulturdepartementet og har respekt for at heller ikke departementet kan lene seg på rutine og praksis i denne saken. Vi har imidlertid fått tydelige signaler om at driftstilskuddet for 2020 vil utbetales som normalt, i tråd med de vedtak som allerede er fattet. Hvis en lengre stengning medfører at en betydelig del av tilskuddet likevel ikke blir brukt til formålet i 2020, er signalet at departementet vil korrigere tilskuddet for 2021, i dialog med den enkelte tilskuddsmottaker.

NTO mener det her er viktig å ha et blikk både på behovet for mer kortsiktig å «reparere» 2020, og langtidsvirkningene av det vi nå står oppe i. Det må være en tydelig ambisjon at bransjen må gå inn i 2021 med samme styrke og produksjonskapasitet som vi startet 2020 med, og dette vil ligge til grunn i NTOs myndighetskontakt framover.

Det er store innbyrdes forskjeller musikk- og scenekunstinstitusjonene imellom, og de økonomiske konsekvensene er ulike avhengig av mange faktorer, blant annet hvor stor andel billettinntekter utgjør av totaløkonomien. For mange kan nedstengningen få store konsekvenser for driften og handlingsrommet fremover.

Etter hvert som konsekvensene blir overskuelige, og vi får opp et totalbilde for hver enkelt institusjon, har vi tillit til at myndighetene vil bidra til at institusjonene kommer raskt tilbake til en normalsituasjon med samme aktivitets- og kvalitetsnivå som før. 

Vi kan se for oss stort trykk fra et publikum som hungrer etter levende kunstmøter når situasjonen normaliserer seg. Men vi kan også se for oss at vi må vinne publikum tilbake. Samtidig er det viktig at kunstnerne har jobber å komme tilbake til, tatt i betraktning at de offentlig støttede musikk- og scenekunstinstitusjonene er de viktigste arbeids- og oppdragsgiverne for frilansere så vel som fast ansatte kunstnere innenfor vår bransje.

Vi anerkjenner at de første akutte tiltakene i hovedsak var rettet mot frilansere og virksomheter uten offentlig driftstilskudd. I vårt bransjeperspektiv er vi særlig glade for tiltakene som treffer nettopp frilanserne og selvstendig næringsdrivende i kultursektoren.

Vi har forståelse for at kompensasjonsordningen til kulturlivet på ca. 300 mill. kroner i første rekke treffer virksomheter uten eller med liten andel offentlig driftstilskudd. Ordningen er ment å kompensere for bortfall av inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, samt merutgifter som følge av at arrangementer må avlyses eller utsettes. Da er det rimelig at ordningen først treffer de som er aller mest sårbare for inntektstapet.

Situasjonen er imidlertid krevende for alle. Vi erfarer at institusjonene nå er mest opptatt av å bidra til at viruset ikke sprer seg og at ansatte – og på sikt publikum – blir minst mulig skadelidende av nedstengningen.

Publisert: 23.03.2020 Oppdatert: 23.03.2020

Relaterte artikler