Innspill til ny stimuleringsordning

– Det må være en forståelig sammenheng mellom helse- og kulturpolitikken. Bare da kan institusjonene finne den rette balansen i en svært krevende koronatid, sa NTOs direktør Morten Gjelten på regjeringens innspillsmøte om den nye stimuleringsordningen. – Politikken må anerkjenne hvor betydelige de kunstneriske utfordringene er i kollektive, levende kunstarter og bringe oss høyere på listen over samfunnskritisk aktivitet som prioriteres i gjenåpningen, understreket han.

Kvinne sittene i hverdagsklær på scenekant i mørket
"De urolige", Den Nationale Scene (foto: Jenny André)

NTO deltok 24. august 2020 på Kulturdepartementets innspillsmøte vedrørende utformingen av den nye stimuleringsordningen i forbindelse med konsekvensene av koronasituasjonen. I likhet med dagens kompensasjonsordning vil også denne ordningen treffe få av NTOs medlemsvirksomheter direkte, da deres offentlige tilskudd utgjør 60 prosent eller mer av de totale inntektene.

NTOs direktør Morten Gjelten pekte i møtet på at NTO anerkjenner denne avgrensningen, men forutsetter at det arbeides parallelt med å finne frem til treffsikre og forutsigbare ordninger for institusjonene som faller utenfor disse ordningene. NTO leverte også i etterkant av møtet en skriftlig versjon av foreningens innspill, som følger oppsummert under.

Sårbart produksjonsapparat

Vi mener blant annet at logikken og innretningen av en ny stimuleringsordning vil kunne prege hele bransjen og kan bli nyttig for store deler av kulturlivet. For musikk- og scenekunstinstitusjonene vil imidlertid en ensidig aktivitetsstimulerende logikk innebære vanskelige dilemmaer i dagens komplekse situasjon. Institusjonene har som sitt høyeste ønske å møte publikum, men tar samtidig smittevern svært seriøst og gjør sitt ytterste for å beskytte den nå sårbare virksomheten og det komplekse produksjonsapparatet.

Paradokser

Det fremstår lett paradoksalt når forsiktighetstrykket øker fra helseministeren og aktivitetstrykket øker fra kulturministeren. Det må være en forståelig sammenheng mellom helse- og kulturpolitikken om institusjonene skal kunne finne den rette balansen for produksjon og formidling av levende, kollektive kunstarter.

Det mest aktivitetsfremmende tiltaket ville utvilsomt være en mer fornuftig praktisering av 1-metersregelen og en kapasitetsvurdert salsbegrensning. Vi hadde forventninger om endringer fra 1. september i tråd med bransjens tidligere innspill. Slik ble det av eksterne grunner ikke, til tross for at vi representerer profesjonelle arrangører som har betydelig større kontroll over gjester og publikummere enn mange andre bransjer.

De viktige ordene om kunstens betydning i kulturmeldingen, som skal ligge til grunn for regjeringens politikk, må bringe oss høyere på listen over samfunnskritisk aktivitet som prioriteres i gjenåpningen.

Smittevernrestriksjoner

Samtidig må vi unngå ordninger som mot sin hensikt kan stimulere til å ta lett på smittevern fordi det utløser offentlig tilskudd å gjennomføre. Dersom det blir smitte i et teater eller et orkester blir det bråstopp, og det har allerede vært avlysninger på grunn av sykdom/symptomer og karanteneregler. Politikken må anerkjenne hvor betydelige de kunstneriske utfordringene er i kollektive kunstarter som også er utpreget internasjonale.

Det er ikke fantasien som setter grenser slik det hevdes i rapporten fra Menon Economics/Centre for Creative Industries BI, det er det smittevernrestriksjonene som gjør, sammen med høye kvalitetsambisjoner og scenekunstens og musikkens egenart.

Vedlikehold av kvalitet

Vi trenger derfor tiltak som gjør det mulig å vedlikeholde kvalitet og kompetanse i kunstformer som med dagens restriksjoner vanskelig kan produseres eller vises.

Kunstnerisk kvalitet og integritet må heller ikke vike for tellbare aktivitetsmål. Vi må unngå ordninger som stimulerer til publikumsaktivitet på siden av institusjonenes formål og kjernevirksomhet.

Behov for forutsigbarhet

Selv om våre medlemsvirksomheter mottar offentlige tilskudd, er dette institusjoner som er avhengige av egeninntekter. Uten kompensasjon for tapte billettinntekter, honorarer, kafeinntekter osv., samt for merutgifter knyttet til smittevern, endrede produksjonsplaner og avlysninger, må utgiftene kuttes tilsvarende. Det betyr færre forestillinger og konserter, mindre format og kunstneriske team, mindre bruk av frilanskunstnere og teknisk bemanning, færre turnéstopp osv.

For de musikk- og scenekunstinstitusjonene som ikke treffes av kompensasjons- og stimuleringsordningene er den minst byråkratiske og beste løsningen ekstrabevilgninger i rammetilskuddet. De reelle behovene fanges best opp ved at institusjonene kompenseres for estimerte inntektstap i forhold til opprinnelig budsjett. Med den friheten og det ansvaret en slik løsning innebærer, vil dette utløse aktivitet, sikre arbeidsplasser og ivareta kunstnerisk integritet og kvalitet sammen med ansvarlig smittevern.

Trygge og forutsigbare økonomiske rammer er helt nødvendig for institusjoner som normalt planlegger år fremover. Garantier om slike ekstrabevilgninger må derfor komme tidlig slik at virksomheter med et stort kunstnerisk og økonomisk ansvar vet hvilke budsjettrammer de kan planlegge innenfor.

LAST NED INNSPILLET HER

Publisert: 24.08.2020 Oppdatert: 25.08.2020