Ansvarlige valg i ekstreme tider

– I situasjonen vi befinner oss i må styrer og ledelse handle på bakgrunn av dagens politiske og økonomiske realiteter. Og realiteten er at inntektsbortfallet for de større scenekunstinstitusjonene fram mot sommeren er så stort at det å ikke handle ville ha vært uansvarlig, skriver NTOs direktør Morten Gjelten om permitteringene som følger av koronakrisen. – De valgene som er tatt, er tatt for å sikre virksomheten og derigjennom arbeidsplassene for fremtiden.

Morten Gjelten (foto: Brian Olguin)

Denne uken gikk det ut permitteringsvarsler fra en rekke av de større scenekunstinstitusjonene. Flere fagforeninger og enkeltpersoner har i etterkant stilt spørsmål ved grunnlaget for varslene og kritisert styrer og ledelse ved flere av husene. Mange bør etter vår mening tenke over hvor de retter skytset, og også utfordres mer på å komme med realistiske alternativer.

I teaterkretser er det en klassisk øvelse å irritere seg over kritikere som man mener begår kardinalsynden å anmelde et stykke de skulle ønske at de hadde sett, i stedet for å interessere seg for det som faktisk ble vist. Vi ser for tiden mange tilløp til at de som kritiserer institusjonsledelser for å handle, tar utgangspunkt i en situasjon slik de synes den burde ha vært.   

Realiteter

Debatt om disse tiltakene er selvsagt nødvendige og interessante når de dreier seg om hvorvidt vi skulle hatt en annen politikk – andre politiske tiltak. Men styrer og ledelse må i situasjonen vi befinner oss i handle på bakgrunn av dagens politiske og økonomiske realiteter. Og realiteten er at inntektsbortfallet for Den Norske Opera & Ballett og alle de større teatrene fram mot sommeren er så stort at det å ikke handle ville ha vært uansvarlig.

Situasjonen er alvorlig, og det er vår erfaring at den blir behandlet med grundighet og stort alvor hos alle våre medlemmer. De valgene som er tatt, er tatt for å sikre virksomheten og derigjennom sikre arbeidsplassene for fremtiden.

Hittil har krisepakkene for kultursektoren rettet seg mot enkeltaktører og arrangører hvor offentlig tilskudd utgjør mindre enn 60 % av omsetningen. Scenekunst- og musikkinstitusjonene er omfattet av regjeringens generelle tiltak som lettelser i moms og arbeidsgiveravgift, men er ikke blitt tildelt en skreddersydd løsning/pakke.

Vilkårene for kreative løsninger

Så er det mange ulike institusjoner i Norge. Noen er av forskjellige grunner i en annen situasjon enn de største teatrene. Noen har en økonomisk struktur som gjør at de fremdeles har et valg. Med andre ord i en situasjon hvor det kommende inntektsbortfallet ikke er så massivt at det på kort sikt truer virksomhetens eksistens. Og hvor de har et valg i betydningen at det også lar seg gjøre å engasjere de ansatte i andre oppgaver innenfor det som er virksomhetens formål.

Det er bra. Alle ønsker egentlig å være i den situasjonen. Også de som nå har sendt permitteringsvarsel, men da måtte myndighetene ha vedtatt en annen kriseløsning.

For myndighetene kunne selvsagt valgt en annen løsning. De kunne for eksempel sagt at virksomheter med over 60 % offentlig støtte i denne situasjonen forventes å holde sine medarbeidere unna et overarbeidet NAV-system. Det måtte i så fall gått hånd i hånd med en krisepakke for å kompensere for inntektsbortfallet i perioden.

Da hadde alle hatt samme valg, samme utgangspunkt for å vurdere alternativ drift. En slik omstilling av virksomheten har også sine åpenbare utfordringer siden vår bransjes foretrukne grunnidé er at mennesker faktisk jobber fysisk sammen, men vilkårene for kreative løsninger ville altså vært likere.

I begynnelsen av april 2020 har mange av våre medlemmer ikke noe annet valg enn å gå til permitteringer. Å anerkjenne det – både fra arbeidstakerorganisasjoner, tilskuddsparter og eiere – ville vært et konstruktivt utgangspunkt for det videre arbeidet med praktiske og politiske løsninger.

Nødvendig konsekvens i en ekstrem situasjon

Vi registrerer at statssekretæren i Kulturdepartementet understreker at permitteringer ikke er ønskelig (Dagsnytt 18, 30. mars). Nei, det er heller ikke på noen måte ønskelig sett fra institusjonenes side, men for noen av dem en nødvendig konsekvens av de politiske valgene som allerede er gjort.

Alle er enige om at den norske modellen og balansen mellom partene i arbeidslivet er en uvurderlig byggekloss i det norske demokratiet. Det betyr ikke at ikke verktøykassa iblant må fornyes. Situasjonen vi står i er ekstrem, og alle aktørene i spillet mangler erfaring å lene seg på og historikk å vise til. 

Så får vi, når dette forhåpentligvis snart er over, samle de ulike erfaringene i en gryte sammen med etterpåklokskapen, og finne fram til bedre beredskap når det gjelder smittevern i bred forstand. I dette bildet hører det også med en omforent plan for praktiske og økonomiske tiltak som forhåpentligvis hindrer de tilløpene vi nå ser til innendørs sleggekasting. I vår bransje deler tross alt ledelse og ansatte samme mål.

Morten Gjelten, direktør i NTO

Publisert: 02.04.2020 Oppdatert: 15.05.2020

Relaterte artikler